Både forskere og de som finansierer forskningen, har latt seg påvirke av terroren på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli i år. Noe annet er usannsynlig. Dette kan bidra til å sette forskningsetikken på prøve.

– Forskning på ekstreme forskningsobjekter er etisk utfordrende. Hva gjør det for eksempel med forskeren og forskningen at personer det skal forskes på oppfordrer til vold, terror eller kriminalitet? spør Fossheim.

Informert samtykke vil skape spesielle utfordringer ved forskning på personer i ekstreme miljøer, tror Fossheim. En forsker bør generelt innhente samtykke og gjøre sin rolle som forsker kjent. – Men tilnærmingen må tilpasset fra prosjekt til prosjekt, mener han.

 Hensynet til ofrene

Forskning i kjølvannet av terroraksjonen er nødvendig og ønskelig. Ikke bare fordi samfunnet trenger svar, men også fordi ofre og pårørende skal få best mulig behandling etter en katastrofe. Kunnskapsoppbyggingen kan også bli viktig om vi eller andre møter en ny katastrofe.

– Men hensynet til overlevende og berørte ved katastrofer kan også være utfordrende for forskningsetikken. Er risiko for ubehag hos forskningsdeltakere lettere å akseptere hvis det forventes en reell gevinst av forskningen, for eksempel i form av bedre behandlingsmetoder? spør Fossheim. – Han mener dette er noe vi bør ha en åpen diskusjon om.

 Forskernes ansvar    

Etter Fossheims syn er det rimelig å forvente etter 22. juli at forskere skal kunne uttale seg om områder der det finnes aktuell kunnskap. Men han innser at det er utfordrende å være forsker i denne situasjonen.

– I enkelte sammenhenger er det et veldig trykk på forskerne om å komme med raske – og klare – svar på kompliserte spørsmål. Det er selvsagt et ideal, men forskere bør likevel avveie situasjonen før de uttalelser seg. Haster det så mye å få svar på dette akkurat nå? Hvilken mediekanal bør jeg uttale meg i? Hvilken sammenheng blir forsk-ningen min satt inn i? Forskerne har et ansvar overfor en offentlighet som ønsker informasjon, men de har også et ansvar overfor ofrene i en krise.

– Forskningsetiske spørsmål er ikke bare aktuelle for forskere, forsknings-etiske komiteer eller de som finansierer forskningen, men for hele offentligheten , mener Fossheim.