– Rett etter det forferdelige attentatet var vi alle berørte. Da var det vanskelig for oss forskere å ta på oss forskerbrillene. Dagene etter 22. juli var en ekstrem variant av et kjent dilemma: Pressen vil ha raske svar. Forskere blir lett lokket ut på glattisen.

Selv var Gjelsvik sterkt i tvil da hun ble bedt om å svare på spørsmål om terrorsiktede Anders Behring Breivik kunne ha blitt inspirert av voldelige dataspill, som det populære World of Warcraft. Hun er professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU der fiksjonsvold, særlig i film, er hennes spesialområde. Hun er også medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

Gjelsvik var frustrert over medienes raske kobling mellom Behring Breiviks forferdelige gjerninger og dataspill med mye vold – spill de aller fleste gutter har prøvd. Likevel lot hun være å uttale seg.

 Ikke det vesentligste

– Jeg ble kontaktet ganske raskt etter terroren. Etter min oppfatning var dette med spill ikke blant de vesentligste spørsmålene oppi denne tragedien. Derfor valgte jeg å ikke uttale meg.

Gjelsvik mener at avisene var i en slags moralsk mediepanikk etter at det forferdige hadde hendt. De så ikke seg selv i dette bildet.

Hun påpeker det paradoksale i at når psykiatere snakker om påvirkning, er det copy-cat effekter fra virkelige drapsmenn de er mest bekymret for. Avisene er imidlertid ikke bekymret for sin egen mediedekning av dette på samme måten som de er for fiksjonsvold.

 Må ha distanse

Det var særdeles utfordrende å være forsker disse dagene, i et landskap hvor avisene så til de grader satte agendaen, mener Gjelsvik.

– Slik er det jo alltid, men nå var det mer ekstremt. Man var i så liten grad herre over de koblingene som ble gjort. Mediene ønsket en mengde svar – og det raskt, men det er ikke vår oppgave å gjette. Når vi selv er følelsesmessig berørte, bør vi vokte oss for å komme i en slik posisjon at vi synser. Som forskere må vi ha distanse.

I dag har Gjelsvik fått 22. juli mer på avstand. Hun har tatt på seg forskerbrillene igjen. Når bladet Forskningsetikk snakker med henne, sitter hun og forbereder en prosjektbeskrivelse om forskning på mediene etter 22. juli-angrepet.

– 22. juli stiller utrolig mange forsk-ningsspørsmål. Det blir mye å gripe fatt i. Også for oss medieforskere.