Regional komité for medisinsk - og helsefaglig forskningsetikk (REK) Sør-Øst D fikk i 2010 to prosjekter  til vurdering som begge gjaldt forespørsel om innsyn i taushetsbelagte journalopplysninger til bruk i historisk forskning, nærmere bestemt to biografier. Begge biografiene ble skrevet av faghistorikere med tilknytning enten til universitet, forlag eller begge deler. Formelt sett skal REK ikke vurdere slike prosjekt, men kun vurdere samfunnsnytten balansert opp mot personens antatte vilje og pårørendes interesser.

Dispensasjonsadgang skal baseres på en helhetsvurdering av hensynet til avdødes integritet, renommé og ettermæle sett i forhold til forsk-ningsmessig relevans, betydning av den kunnskapen som eventuelt bringes frem og samfunnets interesse i å få innsikt i denne informasjonen. Det blir således en interesseavveining hvor det må tas hensyn til hvilke typer opplysninger det søkes innsyn i.

 Tidligere praksis

I behandlingen av sakene ble Helsedirektoratet kontaktet for å avklare tidligere praksis på området. De kunne bare referere til én lignende sak i forbindelse med en biografi om Alexander Kielland. Helsedirektoratet hadde vurdert at skriving av biografier ikke kunne karakteriseres som forskning, og dermed falt saken utenfor bestemmelsen i helsepersonelloven.

REK Sør-Øst D var imidlertid ikke enig i Helsedirektoratets vurdering, men mente at biografier må kunne karakteriseres som forskning, når man gjør bruk av metodikk som er etablert innenfor humaniora.

Biografer ønsker naturlig nok tilgang på alle opplysninger som kan bidra til å forklare personen man skriver om. Komiteen mente at det er biografens moralske ansvar å forvalte det han får kjennskap til, likeså å gjøre de etiske vurderingene som er nødvendige i forhold til kildebruken i arbeidet.

Les komiteens vurdering