- Vil denne hendelsen prege hvordan myndighetene kanaliserer midler til forskning?

- Jeg synes det er et relevant spørsmål, men litt tidlig å si hvordan forskningsmidler nå vil kanaliseres gjennom nye program. Forskningsrådet har her en viktig oppgave framover. Det er de som definerer programmene etter den kunnskap som etterspørres. Vi har allerede i dag gode fagmiljøer med mye kunnskap om både terror og ekstremister. Det må vi benytte oss av og utvikle videre.

 - Ser du problem med å forske på grupper som vårt demokrati ser på som «fiender»?

- Absolutt ikke. Vitenskapen er i seg selv en viktig kraft som vi må bruke etter vanlige forskningsetiske prinsipper uavhengig av gruppene det forskes på.

 - Ser du dilemma som kan tegne seg i grenseoppgangen mellom den frie forskningen og den kunnskapen som nå vil bli etterspurt som oppdragsforskning?

- Fri forskning er en kvalitet vi har i samfunnet. Mye forskning etter 22. juli vil endre fokus – vi snakker spesielt om samfunnsforskningen i denne sammenhengen. Men den frie forskningen skal leve parallelt med oppdragsforskningen uavhengig av tema.

Den frie forskningen er nødvendig som premissleverandør inn i den offentlige debatten, og spesielt viktig så ikke myter lever sitt eget liv og blir oppfattet som «kunnskap».

 - Tror du det er fare for at vi nå vil handle for fort – som en slags «panikk»?

- For å si det slik; jeg har til gode å se en forsker bli grepet av panikk!

 - Vil det bli vanskelig å skille mellom forskning og «etterforskning»?

- Her er det klart viktig å skille, men jeg ser ingen grunn til at det skal bli vanskelig. I Granskingskommisjonen etter 22. juli er det flere forskere. De sitter der i kraft av sin kunnskap om feltet, ikke fordi de skal forske. De blir sett på som de best kvalifiserte til å vurdere de ulike områdene som skal granskes. Utenfra kan det sees som et dilemma, men jeg føler meg trygg på at medlemmene klart kan skille disse rollene.

 - Vil vi få et samfunn som overvåkes mer? Også som en konsekvens av mer forskning.

- Hvis vi ser tilbake på 11. September 2001 og World Trade Center, er det klart at USA har utviklet et samfunn med mer overvåking. Trolig vil det samme skje her. Prinsippet med å overvåke samfunnet for å ha best mulig sikkerhet, er både jeg og mitt parti tilhenger av. Men personlig overvåking er noe annet. Det skal ikke gjøres uten en rettskraftig kjennelse.

– Men det samles mye informasjon om oss i dataregistre. Slik datainformasjon i stor skala er viktig for å kunne bygge et kunnskapsbasert samfunn. Derfor er jeg enig i vedtaket om datalagringsdirektivet, sier Marianne Aasen.