«For å forstå tankesettet til en terrorist må du tenke at du selv kan bli det, skriver Harvard-professor Jessica Stern i boken «Terror in the name of God». Du må føle empati med aktivistene. Du må forstå, uten å henfalle til ettergivenhet og bortforklaringer.

Men er ikke dette umoralsk mot ofrene for terrorisme?

Jeg tror det er mer umoralsk å la være.»

 Slik innleder Laila Bokhari sin bok «Hellig Vrede». Dette er en bok om hellige krigere, de som er villige til å ofre sitt eget eller sine sønners liv for å «rense verden fra det onde».

Bokharis mål har hele tiden vært klart: Hun ønsker å forstå hvorfor noen blir terrorister, og hvem som er mest utsatt for å bli terrorister. Ikke koste hva det koste vil, men likevel har det kostet mye.

Bokhari har tidligere vært forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). I dag sitter hun i 22. juli-kommisjonen.

 Mye redd

– Jeg har vært mye redd, forteller Bokhari. Men frykten har vært blandet med en dragning mot det ukjente. Bildene av skumle, skjeggete menn ble ofte visket ut når hun kom bak maskene og fasadene.

– Jeg har også, i enkelte sammenhenger, følt at jeg har mistet oversikten over hvem jeg selv er – forskeren eller Laila. Men jeg gikk bevisst inn i dette prosjektet, fordi jeg mente at jeg måtte gå lenger enn jeg hadde gjort før. Jeg kunne ikke forstå fenomenet terrorister ved å sitte distansert på et kontor i Oslo eller i Islamabad. Jeg måtte møte dem.

– Det er avgjort en utfordring å balansere mellom det å holde distanse, og det å komme for nær. Men, som forsker, må man utfordres på dette.

 Plikt til å fortelle

Som halvt pakistansk og med et omfattende kontaktnett «som folk stolte på», fikk hun lettere enn andre avtaler med de rette personene. Som tildekket kvinne i en verden av skjeggete menn, var det likevel farlig. Men hun er i ettertid overrasket over hvor enkelt det var.

– Folk ønsket å dele sine erfaringer med meg. De ønsket å fortelle og forklare hvorfor. Noen følte til og med at de hadde en plikt til å fortelle.

 Fordel å være kvinne

Laila Bokhari har hele tiden vært tydelig overfor dem hun intervjuet at dette var et bokprosjekt, og at hun gjorde dette av profesjonelle grunner. – Av og til har jeg gått ut over den objektive forskerrollen og brukt journalistiske grep som å si: «Men dette kan du da ikke mene!», for å provosere fram mer.

Det å være kvinne har vært en utfordring. Bokhari kan fortelle om mange sure epler å bite i og mange kameler å svelge. Men kjønnet hennes har også gitt henne muligheten til å få innblikk i begge leire – både den kvinnelige og den mannlige sfære. Som kvinne hadde hun et mer uskyldig image, som antakelig fikk flere til å snakke og åpne seg mer.