Det er riktig at utvalget får flere saker nå enn før, sier Hallvard Fossheim, ny sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Den stillingen innebærer også sekretari-atsansvar for Nasjonalt utvalg for etisk vurdering av forskning på menneskelige levninger – populært kalt Skjelett-utvalget. Fossheim smiler litt av det. – Vi har fått både positiv og negativ kritikk av dette kortnavnet. Men noen synes det fungerer godt. Nesten alle saker vi har, handler om menneskelige levninger.

Fossheim har vært med i Skjelettutvalget fra starten i 2008 og har sett en utvikling både i antall saker som kommer til utvalget, og at det blir flere internasjonale saker. – Det betyr at mange norske prosjekt er internasjonalt forankret, sier Fossheim, som har bakgrunn som filosof og etiker.

Mangfold

Han ønsker at utvalget gjennom sitt arbeid skal bidra til etisk dialog mellom de ulike faglige aktørene. – Mangfoldet i de sakene vi får setter oss i bedre stand til å gjøre de etiske vurderingene, sier han. – Oftest handler prosjektene om studier i forhold til menneskelige levninger. Og for meg er nettopp det spesielt. En menneskerest er noe annet enn en ting. Selv om enhver kulturgjenstand representerer mennesker, er det noe helt spesielt med det menneskelige legeme. En viktig del av det å vise tilbørlig respekt, vil ofte være å ha tenkt igjennom hva levningene representerer. Et individ er ikke bare et individ, men er en del av en del av en familie, en etnisk gruppe, en tradisjon, en religion. Det innebærer at utvalget i sine diskusjoner prøver å se hele bildet, ikke bare enkeltpersonen.

Unikt materiale

En etisk dimensjon som har vist seg å være sentral, er at mye av materialet som det forskes på er unikt, fortsetter Fossheim. - Det betyr at det er begrensete mengder. Hva om vi risikerer å ”bruke opp” ? Da gjør vi et inngrep som vil kunne stenge for mulighet til ny kunnskap fram i tid. For nye metoder kommer stadig til. Denne siden av forskningen tar vi med for ethvert prosjekt vi vurderer.
I og med at sakene vi behandler har så mange ulike etiske dimensjoner ved seg, er det nyttig at utvalget har en bred faglig sammensetning. Av og til knytter vi til oss kompetanse utenfra eller inviterer dem som har prosjektet for å få en bredere redegjørelse.

Lang tid

Men Fossheim forstår den kritikken noen forskere kommer med: Saksbehandlingen tar for lang tid. Det ønsker utvalget å gjøre noe med. – Vi har bare fire møter i året. Antallet begrenses av økonomi. Men som en prøveordning har vi nå testet ut enklere saksbehandling på e-post. I tillegg forsøker vi i så stor grad som mulig å ha møtene på tidspunkt i året som er bedre tilpasset vårens og sommerens feltarbeid.
- Vi ønsker jo ikke at utvalget skal begrense forskning, men føre til en bedre forskning, sier Fossheim til sist.