Mehtab Afsar er litt oppgitt. Alt om islam oppfattes i Vesten som fullt av regler og konflikter. Men muslimer flest har ikke noe ønske om å gjøre verden mer kronglete og konfliktfylt enn den behøver å være, bedyrer generalsek-retæren i Islamsk Råd Norge. Samtidig innser han at både norske medier og enkelte muslimer her i landet stadig bidrar til at den motsatte oppfatningen får feste hos nordmenn flest.

Islam er i dag Norges nest største trosretning. Nesten 100 000 personer er registrert som medlemmer av is-lamske trossamfunn i Norge. Alt i alt regner Islamsk Råd med at det hos oss finnes 150 000. Islamsk Råd er en paraplyorganisasjon for ulike islamske trossamfunn som til sammen organiserer 85 prosent av alle norske muslimer.

Vise døde respekt

– Etter islams store tid i århundrene etter profeten Muhammed har dessverre de fleste arkeologer i vår del av verden ”sovet i timen”. Det har de gjort nå i 500 år, så spørsmålet om hva man gjør med menneskelige levninger gravd opp av arkeologer, har ikke vært mye diskutert. Men det er likevel ikke vanskelig å svare på, sier Afsar.
 Muslimer flest vil ikke gjøre dette vanskelig for arkeologer og andre forskere, slår generalsekretæren i Islamsk Råd fast.

 
 – Det viktige for oss muslimer er at man viser den døde samme respekt som man bør vise et levende menneske. Dersom forskere graver opp levningene av en død muslim, vil neppe mange muslimer reagere om det forskes på disse levningene. Det vesentlige er at det gjøres med respekt og at levningene bringes tilbake til jorden. Om nedgravingen skjer på et annet sted enn der levningene ble gravd opp, er det i orden. Men levningene etter en død muslim må ikke stilles ut i et museum. Det ville være respektløst overfor den døde, sier Afsar.
 

Å bringe levninger etter en muslim fra Norge og ”hjem” til et muslimsk land er noe som praktiseres. Men islamsk skikk er at en muslim skal begraves der en muslim dør.

Forskning på levninger

– I boken ”Nåtidens utfordringer” tar den pakistanske forfatteren Maulana Ghulam Rasool Saidi opp nettopp spørsmålet om forskning på menneske-lige levninger. Han har samlet ulike synspunkter fra lærde innen islam, alle sammen høyt respekterte. Hos Saidi ser man at dette er noe muslimer er uenige om. Men et klart flertall av de lærde som siteres av Saidi, mener at det ikke er i strid med islam å -forske på menneskelige levninger, så lenge det gagner menneskeheten og man viser levningene respekt, sier Afsar.
 Generalsekretæren i Islamsk Råd Norge legger til at sunni-islams akademiske hovedsete, Al Azhar-universitetet i Kairo, aldri har utstedt noen fatwa som forbyr slik forskning.

 – Noen muslimer vil nok ha problemer med dette. Men et stort flertall vil ikke ha det.
 Mehtab Afsar minner om at profeten Muhammed flere ganger slo fast at det er nødvendig å søke kunnskap. Også Koranen oppfordrer oss mennesker til å være nysgjerrige og søke kunnskap. Søken etter kunnskap er derfor helt sentralt i islam, understreker Afsar.
 – Profeten var også opptatt av at man ikke skal gjøre ting vanskeligere enn de er. I dag er det dessverre enkelte muslimer som har glemt dette. Beklageligvis er det disse muslimene – noen av dem opptrer ”mer katolsk enn Paven” – som får lov til å prege bildet av oss muslimer, også her i Norge.

DNA-registrering i Bosnia

Massakrene under krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet rammet ikke minst muslimer og deres familier. Et anslag er at 40 000 mennesker ble liggende i massegraver etter konfliktene, 30 000 bare i Bosnia-Herzegovina. For å kunne identifisere de døde, har FN og Bosnia-Herzegovina lagd et DNA-arkiv som omfatter alle innbyggere i landet. Slik er det blant annet blitt mulig å identifisere de 8000 levningene etter massakren i Srebrenica. Den tragiske forhistorien har gjort Bosnia-Herzegovina verdensledende på utvikling av DNA-identifisiering.

 – Jeg tror aldri jeg har hørt noen muslim reagere på at det lages slike DNA-arkiver. Stor-muftien av Bosnia, de bosniske muslimenes øverste leder, har godkjent det. Han har også sagt at det er helt i tråd med islam å grave opp menneskelige levninger, og deretter bringe disse levningene respektfullt til hvile et annet sted.

Kan DNA-registrering eller forskning på levninger gi oss mer kunnskap, så strider det verken mot islam eller de fleste muslimers følelser å bruke levninger på denne måten. Muslimer flest ønsker å ha en praktisk og fleksibel innstilling til tilværelsen. Det virker kanskje ikke slik. Men det er likevel dette som er islam.