Et nytt fagfelt, biokriminiologi, begynner å vise resultater. – Vi leter ikke etter forbrytergener, sier forskeren Kevin Beaver ved Florida State University, - men vi har funnet en genetisk disposisjon som kan føre til kriminalitet –gitt spesielle miljøomstendigheter.

Dette er brennbart stoff. For hva om man fram i tid begynner å teste barn allerede i barnehagen for dette genet, for å hindre uheldig adferd? Mer positivt kan man tenke at med den nye kunnskapen, er det mulig å forebygge at personer med slike gener gjentar sine forbrytelser. Hva om man kjemisk kan påvirke genene?

Her er det flere etiske snubletråder.
Beaver er klar i sin tale: - Den sosiologiske tradisjon har et begrenset og firkantet syn på hva kriminalitet er. De snakker bare om at fattigdom, rasisme og miljøfaktorer er årsak. Men hvorfor blir ikke alle i disse miljøene kriminelle? Vi kan like gjerne tenke oss at de forskjellige miljøfaktorer påvirkes av biologiske mekanismer.

Forskeren har gjort genetiske studier på begrepet ”selvkontroll”. Han undersøkte 21 000 barnehagebarn, deriblant 155 par eneggede tvillinger. Han fant større likhet blant tvillinger enn blant tilfeldig valgte barn. Og konkluderte med at det var en sammenheng mellom adferden ”selvkontroll” og genetikk.

Det er ikke nødvendigvis genene i seg selv, men gener i et gitt miljø som disponerer til ulik adferd. Genene koder for enten receptorer for hjernens signalstoffer, eller for enzymer som bestemmer konsentrasjonen av signalstoffer i hjernen, for eksempel dopamin, som påvirker hvordan vi handler. Et enzym, MAOA, bryter ned dopamin. Genet for MAOA eksisterer i mer eller mindre effektive varianter og har i mange undersøkelser blitt assosiert med høyere risiko for utvikling av voldelig adferd. Andre undersøkelser viser at effekten av MAOA-varianter er kjønnsspesifikk, trolig har dette med testosteron å gjøre.

Beaver har visjoner om hva forskningen kan brukes til. – Tenk at vi har personer som allerede er kriminelle. Statistikk viser at det er 70 % sjanse for at de gjør det igjen. Hva hvis vi finner preventive programmer som kan forebygge visse personer, vurdert etter kjønn, alder, etnisk gruppe eller gener for den saks skyld? På nåværende tidspunkt har noen forskere fra University of Georgia allerede vist at forebyggende program virker forskjellig på ulike genvarianter. Det gjaldt barn som ble fulgt fra før pubertet til etter når det gjaldt risikoadferd i forhold til røyk, alkohol og sex. Forebyggende program virket best på dem som hadde risiko-genet.
Kevin Bauer har møtt motstand fra dem som tror han ønsker å teste barn i barnehagene. – Det er ikke det som er målet, sier han. – Denne biologiske forskningen skal hjelpe oss til å forstå at kriminalitet ikke bare er miljø, men også arv og gener.

Kilde: Weekendavisen.dk, 8. april 2011