Dette kunne vi i lese i en artikkel i den danske Weekendavisen 28. januar 2011. Det er forskere ved universitetet Kinki, Osaka, Japan, som bruker alle sine krefter på å kunne se en levende mammut vandre rundt i dyrehagen i Tokyo. Og skal man tro dem, kan dette skje i løpet av fem til seks år. Men heldigvis tenker forskeren lenger fram enn til de tekniske finessene som er nødvendig for å få dette til.

Professor Akira Iritani sier til den japanske avisen Yomiuri Shimbun at ”før vi plasserer et klonet foster i elefanten, må vi diskutere hvordan vi skal oppdrette ungen, om vi skal vise den fram til offentligheten osv. Når mammuten er født, vil man kunne forske videre på artens økologi og gener og blant annet få kunnskap om hvorfor den døde ut.”
Den optimistiske forskeren har prøvd å klone mammuter tidligere uten hell. At han nå ser nye muligheter skyldes at en annen japaner, Wakayama, har greid å klone en mus som hadde vært nedfrosset i 16 år. Men Wakayama er ikke så sikker på den nye optimismen. - I eksperimentet med mus brukte vi mer enn hundre mus for å få fram én klonet mus. Det kan bety at man trenger hundre elefanter for å klone en mammut. Jeg tror ikke det er så lett å håndtere hundre elefanter, sier han.

Det viser seg også vanskelig å finne en mammut cellekjerne. I Sibir har det dukket opp rester etter mammuter i permafrosten, men kromosomene er splintret av kulden. For fire år siden fant man et flott eksemplar av arten, men selv der var det ikke mulig å finne en uskadet cellekjerne.
Andre forskere søker å komme til målet ved genmodifisering. De har tatt en elefantcellekjerne og manipulert den så den mer og mer ligner en autentisk mammutcelle. Man er kommet så langt at man kjenner 70% av arvemassen til mammuten gjennom å teste ut prøver fra mammuthår. Forskeren Stephan C. Schuster et al som står bak artikkelen ”Sequencieng the nuclear genome of the extinct woolly mammoth” i bladet Nature som mener at den eneste veien å gå, er denne veien: Å skape syntetiske kromosomer.

Da begynner verdidebatten. En ekspert i genetikk ved Stanford University i California sier det slik: - Er det riktig å bruke så mye tid og ressurser på å bringe en utdødd dyreart tilbake til Jorden? Er det ikke bedre å gjøre forskning som bidrar til å bevare noen av de dyrearter som i dag er utrydningstruet? Bortsett fra å bli til underholdning i dyrehager, vil neppe en nyoppstått mammut bety noe som helst – annet enn nyvunnet teknologisk kunnskap på veien i forskningen.
Denne forskningen synes å ha ulike sider som gjør den ganske så kinkig. Ikke all forskning er nødvendigvis nyttig.