TOM RÅDAHL

ASSISTERENDE DEPARTEMENTSRÅD
I ARBEIDSDEPARTEMENTET

Dere bestiller både utredninger og forskning. Hva vil komme til å skje med kontraktsbruk framover?
 
Vår kontraktsbruk styres av hvilken kunnskap vi til enhver tid ønsker å hente inn. Er det behov for forskning på et felt, benytter vi kontrakten om oppdragsforskning. Vi benytter som regel også forskningskontrakten ved utredninger, evalueringer mv. Er det behov for konsulenthjelp, benytter vi konsulentkontrakten. Ofte vil departementet benytte forskningskontrakten uansett oppdragsart, da dette er hovedregelen. Vi ønsker ikke å benytte kontrakter som ekskluderer hele eller deler av bransjer fra konkurranse.

AD vil være interessert i den beste kompetansen som er tilgjengelig, for å løse oppdraget med de kvalitetskrav som er ønskelig, innen de frister som settes. Det er opp til oppdragstakerne å vurdere om de ønsker å delta i konkurransen på de premisser som gjelder.
Deler av diskusjonene vi har sett i det siste, kan også ses som en bransjekamp mellom konsulentbransjen og forskningsverdenen. Mange har gjort eierskapet til resultatene og offentliggjøring av resultatene til en stor sak i debatten.

Departementet har som hovedregel at forskningen, så vel som grunnlagsdataene, skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. AD har ved enkelte anledninger valgt å legge inn krav om offentliggjøring, også der dette ikke står i kontraktene allerede (jf. kontrakt om konsulentoppdrag). Der det har blitt diskusjoner, er dette primært knyttet til tidspunktet for offentliggjøring.

Kommer dere til i deres bestillinger å skille mer mellom konsulentoppdrag og forskning?

Det er viktig å være tydelig på hvilke premisser som gjelder for bestillingene. I saken som ble omtalt i Aftenposten i høst (se s. 12), var departementet tydelig på at konsulentavtalen ville benyttes. Det oppsto diskusjoner i etterkant, da enkelte forskningsmiljøer gjerne ville delta i konkurransen om oppdraget, men da under forutsetning om at kontraktsformen ble endret. I streng forstand er det lite av den direkte finansierte kunnskapsutviklingen i AD som er forsk-ning etter gjeldende definisjoner. Av kvalitetsmessige hensyn ønsker vi likevel å etterstrebe høy kvalitet gjennom å la forskere utføre arbeidet.  AD har igangsatt et arbeid med å klargjøre interne retningslinjer for valg av kontraktsform ved bestillinger.

ROY ESKILD BANKEN

DAGLIG LEDER I PERDUCO, KONSULENTFIRMAET SOM FIKK DET OMTALTE PROSJEKTET FRA OSLO KOMMUNE «KARTLEGGING AV KUNNSKAPER OG HOLDNINGER PÅ OMRÅDET RASISME OG ANTISEMITTISME I OSLO-SKOLEN»

Anser dere oppdraget om "Holdninger til rasisme.." fra Oslo Kommune som forskning eller konsulentoppdrag?

Oppdraget er av Oslo Kommune definert som et konsulentoppdrag, og det forholder vi oss til. Vi er for øvrig av den oppfatning at enhver kvantitativ og kvalitativ undersøkelse krever tilstrekkelig akademisk faglig kompetanse for å bli gjennomført på en forsvarlig måte. I praksis er det ofte mindre forskjell på oppdragsforskning og konsulentoppdrag enn det kontraktene skulle tilsi.

Hvorfor ble kontrakten fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) brukt?

Det er oppdragsgiver som i forkant av utlysningene bestemmer hvilken kontrakt som skal benyttes, og det er også tilfellet for denne kontrakten. Generelt kan vi si at blant våre store oppdrag de siste månedene fordeler bruk av kontrakt for oppdragsforskning og konsulentoppdrag seg omtrent likt uten at oppdragets art er særlig forskjellig av den grunn. I løpet av de 5-10 siste årene kan jeg uansett ikke huske at en oppdragsgiver har forøkt å endre på våre konklusjoner eller ønsket å hemmeligholde resultater uansett kontraktstype. Tvert i mot.

Og mener dere å ha tilstrekkelig kompetanse til å utforske et så følsomt tema?

Ja, selvsagt. Hadde vi ikke det, ville vi for det første ikke ha søkt og for det andre ikke vunnet det offentlige anbudet i konkurranse med fem andre tilbydere. Vi vant på kvalitetskravet og har tidligere gjennomført undersøkelser av såkalte følsomme temaer, slik som tvangsekteskap for Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDI), evaluering av bioteknologiloven og flere andre skole- og studentundersøkelser.

Prosjektgruppen vår i dette prosjektet består av et tverrfaglig team, hvor hver enkelt har minst 10 års erfaring med kvantitativ og kvalitativ metode. Fagansvarlig er BI-professor Anne-Britt Gran, som har professorkompetanse i kulturforståelse og kulturpolitikk, samt har jobbet med flerkulturelle samfunn og etnisk stereotypisering i doktorgrad, offentlige evalueringer og kartlegginger.

I dette prosjektet har vi gjennomført ulike forundersøkelser for å sikre at temaet «rasisme og antisemittisme» blir behandlet faglig godt og med varsomhet. Vi har gjennomført fokusgrupper blant etnisk norske- og minoritetselever, dybdeintervjuet lærere og gjennomgått nyere forskning. I tillegg vil undersøkelsen piloteres før full utrullering i skolene.

Har dere avtale om hvordan publisering av resultater skal foregå?

Vi vil levere rapporten til vår oppdragsgiver UDE, og de vil oversende den videre til byrådsavdeling for kultur og utdanning ved byråd Torger Ødegård. Byråden har overfor komiteen lovet åpenhet om resultatene.

ANN-HELÉN BAY

DIREKTØR INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING (ISF)

Dere tar ikke oppdrag som krever bruk av kontrakten fra Direktoratet for forvaltning og IKT ( DIFI). Stemmer det?

Ja, vi har som hovedprinsipp ikke å anvende konsulentavtalen.

I så fall – mister dere oppdrag på grunn av den politikken?

Mange oppdrag med konsulentavtale er lite aktuelle for oss faglig. Det har imidlertid forekommet at vi ikke har fått et oppdrag, fordi vi har insistert på å bruke avtalen for oppdragsforskning.

Hva synes du om at andre forskningsinstitutt gjør det som dere ikke gjorde, går det utover tillitt til forskningen?

Det er vanskelig å svare et klart ja eller nei på dette spørsmålet. Jeg kjenner til at mange forskningsinstitutt sørger for å få inn unntak som skal tilfredsstille krav til et forskningsprosjekt (det gjelder først og fremst rett til publisering og eierskap til data). Det burde i slike tilfelle være unødvendig av oppdragsgiver å insistere på konsulentavtalen. Hvis et forskningsinstitutt underkaster seg premissene i et konsulentoppdrag og samtidig går med på at oppdragsgiver utad gir inntrykk av at resultatene har fremkommet basert på prinsippene for fri og uavhengig forskning, er det lureri og dermed egnet til å svekke tilliten til forskningen.