Jeg var heldig som ble ex.phil-student ved NTNU. Her hadde de et spesielt opplegg hvor forskningsetikk var en sentral del av studiet. Jeg skrev en større oppgave om temaet. I arbeidet mitt brukte jeg nettstedet etikkom.no aktivt og ble også godt kjent med de forskningsetiske komiteene gjennom pensum. Også i metodeundervisningen under min samfunnsvitenskapelig bachelorgrad var det undervisning i forskningsetikk.

Alt dette var bra, men det kunne gjerne vært mer etikk i undervisningen, mener den forholdsvis nyutdannede samfunnsviteren. – Det finnes ingen fasitsvar i forskningsetikken, derfor er det viktig at akademikere trener seg på å reflektere over etiske problemstillinger parallelt med at de lærer faget sitt.

Vi har jo kunnskapen!

Det var ved NTNU at interessen for forskningsetikk ble tent, men etiske refleksjoner har den unge samfunnsviteren hatt lenge. I tillegg til jobben i et IKT-selskap er hun også lidenskapelig opptatt av forskningsnyheter.

 
– Da jeg så at Kunnskapsdepartementet søkte etter lekrepresentanter, tenkte jeg at dette passet meg veldig godt. Jeg tok opp telefonen og meldte min interesse umiddelbart.
Aabelvik er særlig opptatt av dyrevelferd og etikk i matvare- og klesindustrien.

– Vi har så mye kunnskap som burde gjøre oss i stand til å ta kloke og etiske valg. Likevel er det mange hindringer i veien for å ta disse valgene. Dette interesserer meg veldig, og jeg diskuterer ofte disse spørsmålene med mine venner. Jeg mener vi kan bidra med mye selv som enkeltindivider hvis vi bare tenker igjennom hva vi velger å etterspørre som forbrukere. For å lage én t-skjorte av bomull går det for eksempel med 2000 liter rent vann.

Ønsker å bidra mer

Temaene hun til nå har vært innom i NENT, har dreid seg mye om medforfatterskap, intellektuelle rettigheter, habilitets-problematikk. Hun viser Forskningsetikk to utklipp fra dagens utgave av Aftenposten som omhandler disse problemstil-lingene.
Det samfunnsengasjerte NENT-medlemmet ønsker at de forskningsetiske komiteene er mer på banen i samfunnsde-batten enn de er i dag. Her vil hun gjerne bidra selv.
– Nå har jeg bare vært med i komiteen i noen måneder, men etter hvert håper jeg at jeg kan være med på å lage ar-rangementer og skrive leserinnlegg i avisene, for eksempel.

Gode retningslinjer

Til tross for at forskningsetikk ikke har et svar man kan sette to streker under, synes Aabelvik at de fleste av de temaene hun til nå har vært med på å behandle i NENT, kretser om etiske spørsmål som det finnes gode retningslinjer for i forsk-ningen.
– Det er kompliserte spørsmål, men jeg synes de etiske retningslinjene er gode veivisere. De gjør også jobben min som lekperson mye enklere, sier Aabelvik.