Statsråden har selv vært lekrepresentant i Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM), og mener hun gjorde nytte for seg der.

 – Jeg var med helt fra starten da komiteene ble opprettet for første gang. Den gang var jeg med som samfunnsviter og forsker, og jeg representerte en helt annen kompetanse enn de andre i komiteen. Jeg husker at jeg syntes diskusjonene var interessante, og jeg tror de var til nytte både for meg selv og for resten av komiteen.
 
Torbjørn Mork var den gang leder av NEM, og flere markante personligheter satt i komiteen sammen med Aasland og den tidligere helsedirektøren.

– Det var mange kompliserte spørsmål vi skulle ta stilling til, husker Aasland. – Det dreide seg i noen tilfeller om gren-sen mellom liv og død. For å si ja eller nei til slike spørsmål trengs det medisinere, jurister og etikere. Men det trengs også lekfolk, som representerer vanlige menneskers syn.
Etiske problemstillinger hører hjemme i offentligheten, mener statsråden. De må ikke stenges inne i lukkede rom.

Aasland mener de forskningsetiske komiteene har en viktig oppgave med å skape engasjerte debatter.
– Selvfølgelig kan vi ønske at mediene i mye større grad blir opptatt av viktige forskningsetiske spørsmål. Debatten er der. Men det er vanskelig å gjøre komiteene synlige overfor allmennheten.

– Jeg forsøker i mitt eget arbeid som statsråd å flette inn etiske refleksjoner over alt hvor jeg kan. Jeg forsøker også å fortelle at vi har et godt system for å ivareta forskningsetikk i Norge. Det viktigste er at forskerne vet at komiteene er der, sier Aasland. Som også mener det er veldig bra at det gis ut et eget forskningsetisk tidsskrift i Norge.