Han søkte seg inn i komiteen først og fremst fordi han var interessert i presseetikk. Derfor er det ikke unaturlig for den tidligere journalisten og nåværende informasjonssjefen å sammenlikne etikken på disse to samfunnsområdene.

 
 – Jeg hadde skrevet om presseetikk i min cand.polit-grad og tatt et doktorgradskurs i presseetikk. I tillegg hadde jeg tatt et kurs ved Det teologiske fakultet i forskningsetikk. Så du kan på mange måter si at jeg har hatt etikk som hobby. Nå så jeg muligheten for å lære meg mer om forskningsetikk som lekrepresentant i NESH, sier han.

Etikk er etikk

Etikk er etikk. Men forskerne går grundigere inn i faget enn journalistene gjør når det snakkes om etikk, mener Spurke-land. Her har journalistene mye å lære:
– Det er naturligvis mer kompliserte og sammensatte problemstillinger innen forsk-ningsetikken. Men ideelt sett burde også journalistene diskutere faget sitt grundigere enn det de ofte gjør i dag. Etiske spørsmål innen journalistikken er noe man forventer skal sitte i ryggmargen hos journalister, men også her trengs det mer diskusjoner.

 

Markedsføring

Informasjonssjefen ser definitivt behovet for at komiteene bør markedsfører seg mer utad.
– Det er jo for det første et fantastisk tilbud til forskersamfunnet som kan få sine forskerprosjekter ”kvalitetssikret”. Det styrker naturligvis forskningen at en rekke svært kvalifiserte mennesker kommer med nye tanker og ser på forsknings-prosjektet med nye øyne. Men også folk flest, de som blir ”utsatt” for forskning, bør bli bevisste at det er noen der som ivaretar deres rettigheter som forskningsobjekter, mener Spurkeland.
 Han mener derfor at komiteene bør ta et skritt ut i verden.
– Det er fint at det holdes faglige konferanser om forskningsetikk i akademia, men dette er også spørsmål som angår offentligheten. Derfor bør komiteene få en tydeligere plass i det offentlige rom.

Raskere responstid

Spurkeland mener at forskningen ville vært bedre og tilliten til forskningen større om flere forskningsprosjekter hadde blitt vurdert av komiteene.
– Dette er noe jeg mener komiteene bør se på. Hvordan kan de behandle flere prosjekter på kortere tid? I dag tar saksbehandlingen så lang tid at noen vil kanskje kvie seg for å be NESH vurdere forskningsetiske hensyn ved et pro-sjekt. Man bør nok ha raskere responstid for at komiteen skal bli mer brukt, mener han.

Viktig med lekfolk

Lekrepresentanten tror at hans rolle er viktig i komiteen.
– Det er svært kompetente personer i komiteen og diskusjonene er fine og reflekterte. Men jeg tror likevel det er nyttig å ha med noen som ikke jobber med forskning på heltid. Samtidig er det en fordel at vi lekfolk har et visst kunnskapsnivå for å kunne bidra til diskusjonene, sier han.
– Vi kan også bidra til at NESH blir bedre kjent utenfor forskersamfunnet.