ET HELT ÅR har Forskningsetiske komiteer feiret seg selv og tjue år. Men ikke med store interne selskap, gavedryss og festtaler. Nei, komiteene valgte en annen strategi. Nå skulle andre få gaver, alle landets universitet skulle være mottakere.

Gavene skulle være fyllt med ”forskningsetikk”. Vi utviklet en seminarserie og tilbød denne til hvert enkelt universitet, som på sin side bidro med interne ressurser. Noen steder var det halvdagsmøter, et par steder ble det heldagsmøter.

Engasjementet fra universitetene var det ikke noe å si på. Men ikke alle seminardager hadde like mange deltakere. Det vi erfarte var at spesielt de små universitetene greide å samle mange folk. Det kan henge sammen med flere ting. Studenter og forskere ved de store universitetene har mange tilbud å velge mellom og informasjonsflyten muligens ikke like god som på de mindre stedene.

Men det vi vet, er at et 2- 300 hundre mennesker har møtt oss. De har fått ny kunnskap og har fått svar på spørsmål. Forskningsetiske komiteer har fått kontakt med dem som arbeider med forskningsetikken lokalt. Dette gir grobunn for nye nettverk.

Oppsummert kan vi si at året har gitt mange mer kunnskap om hva Forskningsetiske komiteer er, hvordan vi arbeider og fått kunnskap om viktige tema som medforfatterskap og plagiering.
Vi har ønsket et fokus på temaet forskningsetikk. Det er opp til institusjonene å arbeide videre internt. Flere hundre retningslinjer er delt ut,likeså flere utgaver av bladet Forskningsetikk - så lesestoff skal det ikke mangle på. Og ildsjelene finnes der ute, det har vi sett.

Det er et paradoks i skrivende stund at det i disse dager er avslørt en større urdelighetssak på Idrettshøgskolen i Oslo. En forsker i en forskergruppe har manipulert datamateriale. Denne saken har Etikkutvalget ved høgskolen selv tatt seg av; med løpende rådgivning fra det nasjonale Granskingutvalget. Saken er altså oppklart lokalt og tiltak gjennomført.

Granskingsutvalget, som også er en del av Forskningsetiske komiteer, kan melde om at flere saker er meldt inn det siste året enn forrige år. Det viser at det kan finnes både studenter og enkeltforskere som velger den korteste vei – altså praktisere dårlig vitenskapelig arbeid, langt utenfor hva regler og retningslinjer tillater. Målet må være at opplæring og annet holdningskapende forebyggende arbeid på høgskoler, forskningsinstitutt og universitet så godt som kan føre til null saker.
Selv om jubelåret snart er slutt, gir vi oss ikke. Vi vil gjøre vårt for at forskningsetikken stadig skal bli mer synlig. Godt nytt etikkår!