Boka er først og fremst en lærebok, dernest en omfattende samling av erfaringer og utfordringer, som Katrine Fangen har stått overfor i egne forskningsprosjekter. Fra magisterstudiet på tidlig nittitall til hennes nåværende studier som koordinator for et større Europeisk forskningsprosjekt, har deltagende observasjon vært en metodisk fellesnevner. Denne boken, som er en revidert versjon av den opprinnelige utgaven fra 2004, er av den grunn et resultat av forfatterens ønske om å systematisere disse erfaringene.

Som forfatteren påpeker innledningsvis, er boken i all hovedsak beregnet på studenter og stipendiater som bruker deltagende ob-servasjon som metode. Fangen definerer dette som en datainnsamlingsmetode som Sinnebærer at du i en viss tid følger menneskene du studerer, og at du deltar sammen med dem i deres sammenhengeri (s. 1).

Boka tar utgangspunkt i en kronologisk presentasjon av emnet og innledes ved en redegjørelse for metodens vitenskapsteoretiske utvikling. Forfatteren tar her for seg de ulike periodene og perspektivene og utdyper blant annet forholdet mellom antropologisk og sosiologisk feltarbeid. Dette kapittelet skaper på denne måten et godt teoretisk fundament for bokens videre drøfting av deltagende observasjon som metode.

Ulike sider ved metoden blir belyst i egne kapitler, blant annet om deltagerroller, observerasjons- og notatteknikker, kombinering med andre metoder, analyse og kvalitetssikring. Kapittelet om transnasjonale og multilokale feltarbeid skiller seg imidlertid ut som sær-skilt nytt og spennende.

Dette er et viktig bidrag til vår samtids problemstillinger hva angår globaliseringens konsekvenser, og viser hvordan metodens frem-gangsmåte utvikles i takt med nye trender. Hvordan skal feltarbeidsforskningen tilnærme seg de endrede samfunnsforhold som oppstår i møte med informasjonsteknologi og i det globale nettverksamfunnet? Dette er problemstillinger som også blir tatt opp ellers i boken, blant annet i forbindelse med webetnografi;– en metodologisk tilnærming til menneskers virke på Internett.

Feltarbeidets etikk er presentert som et eget kapittel, men blir like fullt behandlet ellers i boken der hvor dette synes relevant. Forfat-teren retter særlig fokus mot informert samtykke og konfidensialitet. Skjult observasjon blir i så måte trukket frem og drøftet som noe som  normalt ikke godtas i det antropoligiske miljøetn (s. 202). Videre understrekes det etiske ansvaret forskeren har også i etterkant av utført feltarbeid, blant annet knyttet opp mot muligheten for gryende mistillit og usikkerhet hos deltagerne når forsk-erens skrivefase begynner. I bokens kapittel om feltarbeidets sosiale dynamikk reflekterer forfatteren over betydningen av alder, etnisitet, kjønn og klasse.

Hun trekker frem Pierre Bourdieus begreper om deltagende objektivering for å motvirke potensialet for den symbolske volden som forskningssubjektene kan utsettes for, når deres handlinger blir fortolket.

Bokas pedagogiske styrke viser forfatterens evne til å balansere eksempler fra antropologisk og sosiologisk forskning med konkrete forslag til eventuelle prosjekter leseren selv måtte ha.

På denne måten inkluderes leseren i den akademiske geskjeft på en måte som er både inspirerende og spennende. Imidlertid kan det til tider bli litt for mye av det gode. Forfatterens stadige redegjørelser for egne prosjekt er tilgivelig med tanke på kapitlenes selvstendighet som opplagsverk eller metodepensum, men som sammenhengende lesing funker dette dårlig.

Dette forhindrer på ingen måte at boka kan anbefales på det varmeste for både nye og erfarne feltarbeidsforskere.