En eller flere skal han ha kjøpt til dette formålet. Alle operasjonene var uten bedøvelse. Dette er forhold han har blitt kritisert for i ettertid.

Skader etter fødsler, som gynekologiske fistler*, var alvorlig problem for de kvinnene som ble rammet på 1800-tallet både i USA og Europa. Kvinnene ble sosialt utestengt og mange begikk selvmord. Gynekologiske problemer var heller ikke noe man snakket om. De viktorianske kyskhetsidealene gjorde at leger anså undersøkelse av kvinners underliv som problematisk. Mannlige leger skulle helst ikke se kvinner nakne engang. (4)

I Alabama, USA, drev en lege ved navn James Marion Sims praksis i 1845. Han var utdannet kirurg og hadde et godt rykte som sådan. En ung slavekvinne hadde blitt sendt til ham av sin eier på grunn av gynekologisk fistel. Kvinnen er i ettertid blitt kjent som Anarcha. Sims skulle komme til å gjennomføre 30 operasjoner uten bedøvelse på henne i løpet av de neste årene, før han til slutt fikk reparert skadene.

GYNEKOLOGISK FISTEL er en alvorlig skade for noen kvinner som har født. Etter harde og lange fødsler hvor barnet er for stort for fødselskanalen, kan det oppstå hull/åpning mellom urinveier og genitalia eller mellom tarm og genitalia. Fosteret har da stanget så lenge mot bekkenet at det blir hull. Følgende av en slik skade er som regel inkontinens enten av avføring eller urin. Dette betyr at man lekker urin eller avføring hele tiden. Som regel dør barnet i en slik fødsel, fordi det ikke kommer ut. Moren kan også dø. Det døde fosteret kommer ut etter noen dager når det begynner å gå i oppløsning. (2)

God tilgang på legetjenester, samt moderne fødselshjelp i form av keisersnitt, har gjort at denne skaden stort sett er utryddet i den rike delen av verden. Derimot er disse skadene fremdeles et problem i land hvor fødselshjelpen er dårlig. Verdens helseorganisasjon anslår at det i dag lever om lag 2 millioner unge kvinner med ubehandlet gynekologisk fistel i Asia og Afrika sør for Sahara.

På verdensbasis får mellom 50 000-100 000 kvinner denne komplikasjonen årlig. Følgene er ofte sosial isolasjon og infeksjoner, men også forstyrrelser i nyrefunksjonen som kan gi dødelig følger. Til tross for den kirurgiske behandlingsmetoden man har kjent til i 150 år, har kun 12 000 kvinner i Afrika, Asia og Midt-Østen blitt operert for gynekologisk fistel siden 2003. (3)

En dag kom en hvit kvinne, som var ute og red, til å falle av hesten og pådro seg skader i bekkenet. Kvinnen hadde store smerter i underlivet. Litt i villrede om hvordan han skulle undersøke henne, fikk Sims henne til å legge seg på alle fire og brukte fingrene for å undersøke. Han fikk da ideen om å lage et instrument som gjorde at skjeden kunne åpnes, og legen kunne kikke inn. Han fikk tak i en skje av tinn. Denne bøyde han slik at den ble som et nebb. Dette var det første spekulum, det nebbformete instrumentet som den dag i dag brukes ved gynekologiske undersøkelser.

Like etter ble to andre slaver sendt til ham. Betsey og Lucy led av gynekologisk fistel. Med det nye instrumentet og en ny ukonvensjonell undersøkelsesstilling, fikk Sims idé om hvordan han kunne operere. Lucy var den første. Operasjonen var ikke vellykket. Lucy var nær ved å miste livet. (4).

Sims var ikke den første legen som arbeidet med dette problemet, men han var den første til å få til en vellykket operasjon. Og ikke minst og få spredt nyheten i form av en vitenskapelig publikasjon i Journal of Medical Science i 1852. Med dette begynte Sims’ liv som celeber kirurg i både USA og Europa, med kongelige som keiserinne Eugenie, Napoleon IIIs kone, på pasientlisten.
I 1855 startet han den første amerikanske kvinneklinikk i New York etter å ha flyttet dit på grunn av bedre klima. Sims hadde dårlig helse. Sykehuset hans tiltrakk seg flere kjente og fremragende leger, og Sims forelesninger samlet horder med studenter. Med dette vokste også gynekologiens anseelse. (5)

I 1861 brøt det ut krig mellom Nordstatene og Sørstatene, og Sims som sørstatsmann i New York, dro til Europa hvor han var en kjent kirurg i kondisjonerte kretser. I den fransk-prøyssiske krigen i 1870-71 deltok han i den angloameri-kanske ambulansetjenesten som behandlet sårede på begge sider. Tilbake i USA ble han president i den amerikanske legeforeningen og grunnlegger og president av den gynekologiske foreningen. (1) Sims helse ble stadig dårligere, og han døde i 1884 i en alder av 70 år. Han ble den første amerikanske legen til å få en statue etter seg. Den står i utkanten av Central Park i New York.

Kritikk

Sims ble ansett som en helt og foregangsmann, ikke bare innen gynekologi, men også antiseptisk behandling i kirurgien. Sterile redskaper var ikke en selvfølge på midten av 1800-tallet. Utover på 1900-tallet ble rollen som helt, problematisert. For hvor frivillig er samtykket fra en slave? Og hvorfor fikk de ikke bedøvelse? Og hvorfor kunne han ikke bruke hvite, frie kvinner? Sims ble beskyldt for både å være rasist og kvinnefiendtlig og for å ha brukt slaver som forsøksdyr.

Dr J. Marion Sims var på mange områder en mann av sin tid og sted, selv om han brakte gynekologien og kirurgien et langt skritt videre. Han eide selv slaver i ”The Deep South”, og han skal også ha kjøpt en eller flere slaver for å drive eksperimentell kirurgi på dem. Fistulaoperasjon anså Sims som et mindre inngrep som ikke trengte bedøvelse. Anestesi ble heller ikke i alminnelig bruk ved kirurgiske inngrep før etter borgerkrigen. Det er uvisst hva Sims kjente til av dette. Verken på afrikansk- amerikanske kvinner, eller de irske innvandrerkvinnene han opererte på sykehuset i New York, fikk bedøvelse. Han bemerket imidlertid at hvite kvinner fra øvre middelklasse ikke tålte smertene som fulgte med en slik operasjon. (5,6)

Når det gjelder informert samtykke, er dette en moderne ”oppfinnelse”. Slaver var i utgangspunktet eid av noen. Denne ”noen” bestemte hva som kunne/skulle gjøres med dem. ForhJ. Marion Sims, portrettåpentligvis fikk kvinnene som deltok i de mange og svært smertefulle operasjonene det bedre etterpå. Men det er stilt spørsmål om ikke Anarcha, Betsy og Lucy også burde få sin statue ved siden av Dr. J. Marion Sims.

KILDER:
1. de Costa, Caroline M. James Marion Sims: some speculations and a new position. Medical Journal of Australia 2003;178: 660-663
2. Wall. LL. The medical ethics of J Marion Sims: a fresh look the historical record. J Med Ethics 2006;32: 346-350
3. Faktaark om gynekologisk fistel fra WHOs nettsider:
http://www.who.int/features/factfiles/obstetric_fistula/en/
4. Ojanuaga. D. The medical ethics of the ’Father of Gynaecology’, Dr J Marion Sims. J Med Ethics 1993;19: 28-31
5. Sartin, Jeffrey S. J. Marion Sims, The Father of Gynecology: Hero or Villain? Southern Medical Journal 2004;97:5: 500-505
Savitt. T. The Use of Blacks for Medical Experimentation and Demonstration in the Old South. The Journal of Southern History 1982;48,3: 331-348