Lone Frank har en artikkel i den danske avisen Weekend (3. sept. 2010) hvor hun beskriver epigenetikken som neste generasjons forskningsfelt. Professor Kristian Helin ved Københavns universitet leder en forskergruppe som satser på epigenetikk. – Feltet åpner for mulighet til å behandle alle slags sykdommer, og kunnskapen kan forandre hele vårt syn på biologien, sier han.

Helin som forsker på kreft, sier at ved å forstå epigenetikken, kan man komme dit at man kan forebygge visse kreftformer, f. eks. hindre at en kreftcelle ”skrues på”. Forskning har vist at spesielle enzymer kan være forhøyet i en kreftcelle lenge før sykdommen bryter ut. Hvis man kan få til å diagnostisere dette tidlig, kan man hemme eller stimulere bestemte enzym på en måte som treffer akkurat de cellene hvor noe galt er på vei til å skje. Man kan selvfølgelig ikke forstyrre disse prosessene i hele kroppen.

Innenfor faget psykiatri er det også stor interesse for epigenetikk. Man har undersøkt hjerner fra depresseive pasienter og funnet epigenetiske endringer i spesielle hjerneområder. Forskere kaller epigenetikken for psykiatrisk forsknings tredje bølge – etter tidligere ”den tradisjonelle genetikken” og ”studier av miljøfaktorer”.

En annen forsker,  Peter Jones, sier begeistret at man gjennom epigentikken kan få mer kunnskap om hvordan vi eldes. – Hvis vi finner ut av dette, må det jo være mulig å skru tiden tilbake, altså at vi kan stoppe en aldringsprosess. Kanskje.
I hvert fall var det en artikkel i Nature i juni som fortalte om rundormen C.elegans som fikk forlenget sin levealder med 1/3 ved å fjerne et enzym som påvirker metyleringsprosessen. Det er stor forskjell på en rundorm og et menneske, men allikevel?

Det etiske dilemma fram i tid vil trolig vise seg gjennom hvordan denne kunnskapen blir brukt. Forebygging av sykdommer – ja – det vil vi gjerne, men vil vi virkelig leve til vi er 130 år?

*”Epi” er gresk og betyr ”ved siden av” eller ”utover” , altså noe som er mer enn selve genet. Epigenetikken konsentrerer seg om å forstå prosessene som foregår inne i selve genet. Genene blir skrudd av ved hjelp av methylering.  Mens en mutasjon forandrer DNA-sekvensen i genene, kan epigenetiske faktorer bestemme genets aktivitet.