Samfunnet og staten er på den ene siden opptatt av at barn og unge med overgrepserfaringer skal bli hørt. Samtidig har vi innrettet oss med kontrollmekanismer som gjør at så ikke alltid skjer.

 Forskere som har stanget hodet i regelverket mener dette er noe vi bør diskutere.

Kunnskap om overgrep

Barne- og likestillingsdepartementet har bevilget penger til en undersøkelse som blant annet skal gi kunnskap om i hvilken grad ungdom i Norge har vært utsatt for vold, overgrep og uønskede seksuelle erfaringer med voksne eller jevnaldrende. Kunnskapen skal brukes til å gi et bedre grunnlag for å utvikle forebyggende tiltak.

Undersøkelsen,  som også dekker forhold knyttet til helse, levevaner, selvoppfattelse, familie, venner og fritidsinteresser, er allerede gjennomført i Danmark og Finland. Den er også støttet av Nordisk Ministerråd. Men nå er det fare for at den ikke blir gjennomført i Norge. Idet Forsk-ningsetikk går i trykken, har forskerne ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fått delvis nei fra Datatilsynet. Saken er påklaget og skal opp i Personvernnemnda denne høsten.

Nasjonal forskningsetisk komité for humaniora og samfunnsvitenskap (NESH) har vurdert søknaden fra NOVA. Komiteen mener det gis en god begrunnelse for behovet for den kunnskapen som undersøkelsen søker å nå. De anbefaler at undersøkelsen blir gjort under visse forutsetninger.

Det samme gjør også jurist Lucy Smith og Barneombudet, som begge er bedt om en uttalelse.

Sprikende oppfatninger

Er det riktig å spørre 14-15-åringer om de er blitt utsatt for vold og seksuelle trakasseringer fra voksne eller jevnaldrende, uten at foreldrene først har gitt et aktivt samtykke til undersøkelsen?
Og er en 14-15-åring kompetent til å selv å gi et aktivt samtykke til å svare på slike spørsmål?

Her spriker oppfatningene. På den ene siden står Datatilsynet, og på den andre de øvrige partene som er hørt i saken.

Datatilsynet mener at mindreårige ikke har selvstendig samtykkekompetanse for å delta i dette prosjektet. De mener at det må innhentes aktivt samtykke fra foreldre. Begrunnelsen er at undersøkelsen innebærer en omfattende og detaljert kartlegging av det enkelte barns liv, og at mange av spørsmålene er svært sensitive.

I henhold til personopplysningsloven er hovedregelen at bare myndige personer kan gi et gyldig samtykke. Barnelova sier i tillegg at de som har forelderansvaret har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Foreldre er de som i hovedsak kjenner barna best og best kan vurdere deres modenhet, livserfaringer og individuelle fysiske og psykiske forutsetninger, mener Datatilsynet.

Familie er overgripere

Svein Mossige er forskningsleder ved NOVA og ansvarlig for den norske delen av Nordisk omfangsundersøkelse. Han skjønner at dette har vært en vanskelig sak for Datatilsynet, men mener de tolker loven for strengt.

– Vold og seksuelle overgrep skjer ofte i nære relasjoner. Noen ganger er en av foreldrene overgriperen. Andre ganger er overgriperen en person en av foreldrene ønsker å beskytte. Noen foreldre kan derfor ha en egeninteresse i å hindre forskning på barna deres, sier Mossige.
Han mener det er et paradoks at samfunnet på den ene siden er svært opptatt av at de som har erfaringer med vold og seksuelle overgrep skal bli hørt, samtidig som vi på den annen side benytter et lovverk som hindrer at barn og unge blir hørt.

–  I følge Barnekonvensjonen skal barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem. Men Datatilsynet argumenterer motsatt, og hevder nemlig at i så vanskelige spørsmål som dette, må foreldrene bestemme hva barna skal uttale seg om.

Mossige mener dessuten at forskerne vil ivareta foreldrenes rett til å beskytte barna sine, gjennom at de gir foreldrene rett til passivt samtykke.

– Vi informerer foreldrene generelt om hvilke temaer som skal tas opp i undersøkelsen og gir foreldrene mulighet for å reservere barna sine fra å være med. De kan også be om spørreskjemaet på forhånd.
Datatilsynet mener på sin side at foreldrene må informeres mer konkret om spørsmålene i undersøkelsen, gjerne ved å legge ved spørreskjemaet. Tilsynet mener også at samtykket må være aktivt, at foreldrene må skrive under på at barna kan delta.

Hva skjer på Internett?

I alt 10 000 norske 10. klassinger er trukket ut til å delta i prosjektet. De fleste vil være 15 år, men noen vil bare være 14 år når de svarer på spørsmålene. Har så unge mennesker forutsetninger for å forstå hva de er med på og hva det spørres om?
Datatilsynet mener det er høyst tvilsomt om barna har selvstendig samtykkekompetanse i et forskningsprosjekt av denne art, på grunn av variasjon i modenhet. Mossige er sterkt uenig.

 
 – Vi har et godt empirisk belegg for å si at de aller fleste ungdommene forstår disse spørsmålene. Det er gjort en liknende undersøkelse både i Danmark og Finland med informanter i samme alder. I Danmark har forskerne i etterkant spurt noen tusen ungdommer, som deltok i undersøkelsen, mer inngående om de har forstått spørsmålene, og de fleste viser at de har gjort det. I tillegg er det utført pilotundersøkelser i forkant av hovedundersøkelsen. Disse pilotundersøkelsene ga ikke grunnlag for bekymring for at ungdommene skulle bli utsatt for noe de burde beskyttes mot.

For Mossige innebærer samtykkekompetanse at de som tar del i forskningen, vet noe om hva det spørres om.
– Jeg mener det er god grunn til å tro at disse ungdommene har vesentlig mer kunnskap om de temaene vi spør om enn foreldrene deres har. Ta for eksempel bruk av Internett. Vi voksne vet lite eller ingenting om den verden våre barn og unge lever i på nettet, i hvilken grad de møter fremmede der og i hvilken grad det utgjør en fare for dem. Dette er kunnskap som det er svært viktig å få tak i. Men hvem andre kan gi oss den enn de unge selv?

 Tidligere studier hvor vi har spurt 18-åringer om disse temaene, gir grunn til å tro at det er få som opplever overgrep gjennom internett. Men vi har aldri spurt 15-åringer om dette, så deres erfaringer vet vi ingenting om.

Kan få problemer

Nordisk omfangsundersøkelse stiller spørsmål om en rekke sensitive forhold. Forskerne sikrer et godt støtteapparat for dem som ønsker å snakke med noen eller har behov for hjelp.

– Vi har en avtale med skolehelsetjenesten, som skal være tilgjengelig for å snakke med ungdommene. Jeg vil også, som klinisk psykolog, være tilgjengelig, forteller Mossige. Han forteller at tilsvarende tjeneste har vært tilgjengelig i Danmark og Finland, men svært få har benyttet seg av den.

 
– Dette er jo ikke et tema som det er taust om i samfunnet. Opplysninger om vold og seksuelle overgrep dukker opp gjennom filmer, avisoppslag og på skolen. Vi vet at ungdommer i denne aldersgruppen er spesielt sårbare for å bli utsatt for seksuelle overgrep og krenkelser fra jevnaldrende. Både gutter og jenter har slike erfaringer. For de fleste er nok ikke dette et nytt tema som det aldri har svært snakket om før. Vi har grunn til å tro at dette er noe ungdommer snakker med hverandre om. Vi har lagd gode og gjennomarbeidede spørsmål til undersøkelsen, og det kan  tenkes at det også oppfordrer ungdommer til å snakke om dette på en god måte, mener forskeren.

Datasikkerheten

Dataene i denne undersøkelsen skal samles inn ved hjelp av elektroniske spørreskjema. I Norge har det i mer enn ti år vært vanlig å bruke elektroniske spørreskjemaer i intervjuundersøkelser. I de andre nordiske landene har man hatt gode erfaringer med at ungdommene kan legge svarene sine rett inn på datamaskinene, sier Mossige.

 – Det styrker opplevelsen av anonymisering når ungdommene sitter og fyller ut skjemaet på datamaskin framfor på papir. Dette er særlig en fordel når det er spørsmål av sensitiv og privat karakter. I tillegg kan spørsmålene på denne måten besvares i ungdommens eget tempo.

 – Det er en stor fordel for oss at dataene går direkte fra PCen til serveren og blir elektronisk registrert. Det er også en fordel å bruke PC til åpne spørsmål. Det blir mye enklere å skrive inn mye tekst med tastaturet enn med blyant eller penn. Dette gjør materialet mye mer interessant for oss, sier Mossige.

Datatilsynet mener på sin side at datasikkerheten på denne måten ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Datafilene som NOVA mottar og skal benytte i sin analyse, vil i tre måneder inneholde identifiserbare opplysninger. Koblingen mellom spørreskjemaene og e-postadressene vil i denne perioden ligge i systemet til firmaet QuestBack, som tilbyr bistand med ulike typer undersøkelser.

Juristenes inntogsmarsj

Datatilsynet foreslår en alternativ løsning, hvor undersøkelsen gjennomføres anonymt. Da vil tilsynets avslag falle bort, fordi undersøkelsen ikke lenger vil bli rammet av Personopplysningsloven. Spørsmålet om samtykkekompetanse fra foreldrene vil da ikke komme opp, påpeker Datatilsynet.

Forskerne mener på sin side at det vil forringe datakvaliteten hvis intervjuene gjøres anonymt. Man har da ikke kontroll med hvem som svarer, om de svarer en eller flere ganger og muligheten for ”tullesvar” blir større. Og hvis det for eksempel i svar på de åpne spørsmålene blir beskrevet pågående alvorlige overgrep som burde få en eller annen oppfølging, ville forskere være avskåret fra å gjøre det.  

  – Vi synes denne løsningen er betenkelig. Vi ønsker å gjøre en undersøkelse som i utgangspunktet er gjort til gjenstand for eksterne kritiske vurderinger både i faglig og ikke minst i etisk og rettslig forstand. Datatilsynets egen måte å vurdere søknaden på legger opp til en rettsliggjøring av forskningen. At det som ikke er i konflikt med lovverket, er greit. Mossige mener at faglighet og etikk kolliderer med juss i denne saken.
– Jeg er redd dette er en utvikling vi vil se mer til i fremtiden. Etiske og faglige overveielser kommer ofte i skyggen av de juridiske. Og mot jussen har ikke vi forskere mye vi skulle ha sagt, mener forsker Svein Mossige.
Psykologen skal selv snart skifte arbeidssted til Universitetet i Oslo.

– Vi har brukt så mye tid, penger og energi på denne godkjennelsesrunden, at muligheten for å gjennomføre undersøkelsen er i ferd med å forsvinne.
Mossige håper likevel at Personvernnemnda kan hjelpe forskerne med å finne en løsning som både er juridisk gangbar og samtidig kan gi samfunnet kunnskap på et område som fortsatt er upløyd mark.