ET MÅL med boken er å skape en større etisk bevissthet om de moralske og etiske utfordringer forskere kan møte som anvender praksisnær forskning. Forskningsetiske prinsipper er viktige som bakgrunn for de valg som gjøres, men samtidig kreves en situasjonsforståelse, sensibilitet og nærhet til medforskerne og medsubjektene (s.  36).

11 kapitler

Kapittel 1 drøfter relevante etiske aspekter i kvalitativ, praksisnær forskning, deriblant forskningsmotiv, kompetanse, autonomi og samtykke, skade, risiko og nytte, gjensidighet, åpenhet og tillit, fortrolighet, integritet og privatliv, omsorg og eierskap.

Kapittel 2 dreier seg om forskningsetikk i handlingsorientert forskningssamarbeid med mennesker med psykiske problemer.

Kapittel 3 tar opp forskjellen mellom å forske på eller forske sammen med mennesker som hører til ”sårbare grupper”.

I kapittel 4 handler det om når forskningsmakten utfordres og betydningen av bevisstgjort makt og kritisk refleksjon i fellesskap.

De neste kapitlene tar for seg forskjellige etiske utfordringer med ulike sårbare grupper. I kapittel 5 drøftes forskningsmoralske utfordringer ved feltmetodisk arbeid i egen organisasjon. Kapittel 6 omhandler døende menneskers rom som forskningsarena. I kapittel 7 er rammen igjen forskning med personer med langvarig psykisk lidelse og forskerrollen ved kvalitative intervju. Tematikken fortsetter i kapittel 8 ; et essay om etiske utfordringer i et forskningsintervju.

De tre siste kapitlene er mer sosialfaglig orienterte. Kapittel 9 beskriver følgeforskning og etiske spørsmål i et boligprosjekt.

Kapittel 10 handler om nærvær i forskningsprosjekter knyttet til arbeidslivsforskning. De drøfter det om å sette ord på det tause i arbeidsfellesskapet.

Det siste kapitlet, kapittel 11, drøfter etikk og politikk – om etikkens begrunnelse.

Velskrevet

Boken er velskrevet og har mange gode og viktige innspill Det er et viktig anliggende forfatterne og redaktørene har med å sette ord på og løfte fram de etiske utfordringene dette innebærer.

Det er en tendens til gjentagende tematikk knyttet til sårbarhet, autonomi og samtykkekompetanse hos brukere og behovet for prosessuelt samtykke. Det er en overvekt av kapitler relatert til forskning knyttet til pasienter med psykisk lidelse. Her kunne gjerne erfaringsspennet vært utvidet, for eksempel til forskning innen eldreomsorg, med barn og ungdom - som også regnes som ”sårbare grupper”. Boken kan imidlertid ha overføringsverdi også til forskning på andre grupper enn de representerte, da tematikken fokuserer de forskningsetiske utfordringene som gjelder ”sårbare grupper”.

Målgruppe

Bokens målgruppe er ansatte i høgskoler og universiteter som skal forske i sitt praksisfelt, studenter i helsefremmende arbeid og masterstudenter i helse- og sosialfag. Det synes som forfatterne forutsetter en grunnleggende kjennskap til forskningsetiske prinsipper og Helsinkideklarasjonen.

Det kunne kanskje vært en fordel med noen konkrete råd men det ville være mot bokens idé slik jeg leser den. Dette fordi kritisk refleksjon i den enkelte situasjon er så sentralt å fremvise fra den enkelte forskers side. 

Som Hummelvoll innleder sitt kapittel med: ”det kommer an på…”!
Nettopp denne usikkerheten som kjennetegner praksisnær forskning, får forfatterne frem. De kritiske refleksjoner, nærhet til seg selv og medforskerne og behovet for å begrunne sine etiske valg både i prinsipper og politikk, blir belyst på en bevisstgjørende og reflekterende måte.

Boken gir således et viktig bidrag til forskningsetikken og egner seg godt for den målgruppen den retter seg inn mot. I tillegg vil jeg anbefale boken for alle medlemmer i forskningsetiske komiteer.