Denne situasjonen forteller Joav Melchior om en formiddag i april. Han er rabbiner i Det Mosaiske trossamfunn. Forskningsetikk ønsker en samtale om jødedommen og troens syn på å røre et begravet legeme. Det er en aktuell problemstilling når forskere fra tid til annen ønsker å grave opp lik på en jødisk kirkegård. Slik blir det plutselig en link mellom forskningsetikk og dagens politikk.

Det store sykehuset Ashkelon i Israel* har planlagt en bombesikker akuttavdeling akkurat der det ligger en gammel kirkegård. Protestene fra de konservative jødene har vært mange, selv president Peres har gått hardt ut mot forslaget. - Det sier noe om hvor hellig det døde legeme er innenfor den jødiske tro, forklarer Melchior, som har vokst opp både i Oslo og Israel.

Strenge regler

For å forstå dette synet må vi vite mer om jødedommen, livet og døden. – Vår religion er ganske «juridisk», forklarer Melchior. – Den er bygget opp av et sett med regler, tradisjoner og myter. Som troende forsøker vi å holde oss innenfor disse rammene. Når et menneske dør, forlater sjelen kroppen. Vi sier det slik at kroppen har vært vertskap for sjelen. Derfor skal vi vise den døde kroppen respekt, den skal ikke røres. Hvis vi gjør det, forstyrrer vi sjelen.

Det står i 5. Mosebok, kapittel 21:
22 Når en mann har gjort en synd som det er dødsstraff for, og han blir henrettet og hengt opp i et tre, 23 da skal du ikke la hans døde legeme henge natten over i treet, men gravlegge ham samme dagen...

- Disse linjene forklarer at vi har strenge regler for hvordan den døde menneskekroppen skal behandles, sier Melchior. - Og vi har regler for begravelsen. Som det står i teksten, skal en begravelse skje raskt. Vi ser på dette ritualet som en ære – både for den døde, men også en ære for dem som lever igjen.

Livet er hellig

- Hittil har vi snakket mye om død, men det viktigste i jødedommen er å fokusere på livet som leves her og nå, smiler Melchior og blar opp på nettstedet www.Bibel.no. Han leter seg fram til boken Forkynneren i Det gamle testamentet. – Se her i kapittelet Forkynneren, sier han, det handler om tankene til kong Salomon. Han var sønn av kong David og var sett på som den mest vise tenkeren. Han søkte den ypperste visdom, men fant ikke noe svar på livet etter døden. Og i dag, så mange tusenår etterpå, er vi ikke kommet noe lenger i vår viten om akkurat dette spørsmålet. Vi stiller de samme spørsmålene, vi tenker de samme tankene, konkluderer rabbineren undrende.


- I våre lærebøker, kalt Tora, finner vi ingen steder det står skrevet noe om hva som skjer etter døden, bortsett fra i det nevnte kapittelet. Som troende beskjeftiger vi oss ikke med de tankene.
Men Melchior korrigerer seg selv litt her, for han forteller at de har en såkalt muntlig Tora som fraviker litt fra den skriftlige. Den muntlige overleveringen fra «far til sønn» har noen refleksjoner om livet etter døden, forteller han. – Men de mest konservative jødene stiller ikke slike spørsmål.

Ingen forskning på skjelett

Med denne bakgrunnen forstår jeg også hvorfor den jødiske kirkegården i hjørnet av Sofienbergparken i Oslo ikke kan bli gjenstand for forskning. – Likene her kan ikke og skal ikke graves opp, sier Melchior. – Uansett hvor viktig forskningen er, sier vår tro at det vil være som å synde mot Gud. Respekten for det døde legeme gjelder for all tid. Men han utelukker ikke at det finnes jødiske forskere som ville gjøre slik forskning. Da vil det imidlertid være imot alle jødiske regler.

- Jødedommen ser på det levende mennesket som hellig. Da er det nærliggende å spørre om jøder kan donere organer?

Melchior forklarer at jøder kan donere organ. Hvis et organ fra en død kan hjelpe ett annet menneske til liv, er det tillatt å donere. Men det vanskelige punktet er å bestemme når et menneske er død. – Det holder ikke for oss at personen ikke puster. Vi må observere hjernedød, sier han. - Mange pårørende ønsker å ha rabbineren ved sin side når dødsøyeblikket skal avgjøres.

Faktisk kan en jøde donere hele kroppen sin til forskning når det tydelig kan dokumenteres at forsk-ningen vil bidra til å redde liv. Men en slik bestemmelse må rabbineren godkjenne. – Og det forlanges at forskerne behandler liket på en riktig, religiøs måte, forklarer Melchior.

På vei ut fra kontoret til rabbineren, får jeg en kikk inn i synagogen. Der er en skoleklasse på besøk for å lære om jødedommen. Den jødiske kvinnen som underviser dem, snakket jeg med da jeg kom tidligere på dagen. Hun fortalte meg at hun hadde flere jobber i menigheten, blant annet sydde hun likklær. – En litt spesiell oppgave. I begynnelsen likte jeg det ikke, men nå er jeg vant til det, sa hun. - Klærne sys av et spesielt hvitt stoff som symboliserer renhet; med tråklesting uten knuter. Slik kan sjelen kan flyte bort uten å bli stengt inne.

Men hvor sjelen går, vet ingen. Jødene gjør ikke noe problem av det. Respekten for alt som lever er det som betyr noe.

 


*link til artikkel om konflikten: http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3875002,00.html
Idet Forskningsetikk går i trykken forteller rabbiner Melchior at skjelettene på kirkegården i Israel er gravd opp.