For sett i lys av arbeidet som er gjort på dette området siden 1990, er Norge som en veteran å regne. Vi er et av landene i Europa som har vært førende innen forskningsetikken, spesielt fordi vi har nasjonale forskningsetiske komiteer også innen feltene samfunnsvitenskap og humaniora, naturvitenskap og teknologi i tillegg til medisin og helsefag.

I dette nummeret av Forskningsetikk gir vi et lite tilbakeblikk på hva som har skjedd siden den spede begynnelse. En av dem som startet opp arbeidet her i Norge, Matthias Kaiser, forteller i et portrettintervju om en lang og til dels kronglete vei. Og hva som brakte ham inn på etikkens område.
Forskningsetiske spørsmål er i de senere årene kommet tydeligere fram på den politiske agenda. Den store fuskesaken vi hadde for noen år siden, førte til fortgang både i lovarbeid og opprettelse av Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.

Vår forskningsminister Tora Aasland er en av gratulantene vi har snakket med i jubileumsnummeret. Hun har selv erfaring fra forskningsetisk arbeid og mener at etisk skjønn er viktig og nødvendig for å fremme god forskning som har tillit i folket.

Men utfordringene står i kø. Samfunnet vårt er inne i en rivende utvikling hvor nye teknologier forskes fram. Mer enn noen gang må man spørre seg – er all forskning et gode? Hva med de nye robotene som testes ut for tiden; de som skal tusle rundt de gamle, ensomme for å gi ”omsorg”?
Nå er det politisk drakamp om et nytt helseregister på hjerte-kar lidelser, som blant annet skal gjøre det lettere for forskere å finne sammenhenger mellom sykdommer. Forskerne vil ha mulighet for å identifisere personene for å gjøre best mulig forskning. Men foreløpig er det usikkerhet om hvordan persondataene best kan oppbevares for å ivareta personvernet. Registeret har ikke fått klarsignal. Dette er et eksempel på et typisk forskningsetisk dilemma: Hva er viktigst; hensynet til den enkelte person eller nytten samfunnet kan ha?

Noen av de viktigste oppgavene til Forskningsetiske komiteer er å forebygge uredelighet, arbeide for god kvalitet i vitenskapelig arbeid og gi råd i forskningsetiske spørsmål. Derfor har vi i jubileumsåret planlagt en større satsning. Vi vil reise rundt til sju av de største universitetene og tilby en forelesningsserie i samarbeid med de enkelte institusjoner. Målet er selvsagt å bevisstgjøre forskermiljøene på forskningsetikk og deres eget ansvar for forskningens kvalitet – noe de er pålagt etter den nye forskningsetikkloven.
Det er vår måte å markere jubileet på – slik at andre enn oss selv kan være med å ”feire”. I tillegg lager vi et jubileumsnummer av bladet, det sitter du nå med i hånden. God lesning!