Her varslet Regjeringen at den ville opprette forskningsetiske organ som skulle forhåndsvurdere konkrete forskningsprosjekt.

I 1964 hadde Verdens legeforening fastsatt retningslinjer for medisinsk forskning som omfattet mennesker på foreningens generalforsamling: Helsinkideklarasjonen. Retningslinjene fikk raskt status som førende for utførelse av medisinsk forskning. I 1975 ble deklarasjonen revidert og ”en uavhengig etisk komité” ble introdusert som et ledd i etisk forsvarlig forskning. Deklarasjonen forutsatte at de enkelte landene oppnevnte slike komiteer.
I 1978 anbefalte Rådet for medisinsk forsk-ning i Norsk allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) at det ble opprettet regionale forskningsetiske komiteer. Det ble også anbefalt å opprette en sentral etisk komité.

Helsedirektøren sluttet seg til innstillingen og utarbeidet ”Utkast til mandat og retningslinjer for regionale, rådgivende komiteer for forskningsetikk” i november samme år. Rådet for medisinsk forskning (RMF) opprettet også et etikkutvalg som skulle være rådgivende i etiske spørsmål.
6 år senere, i 1984, vedtok Sosialdepartementet mandat for de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk (REK). Året etter ble komiteene offisielt oppnevnt, 5 i alt. RMFs etikkutvalg ble et koordinerende organ for de nyopprettede REK.

I Stortingsmeldingen Om forskning som kom i 1989, var det et forslag om å opprette nasjonale forskningsetiske komiteer innenfor hver av de tre fagområdene medisin, samfunnsvitenskap/ humaniora og naturvitenskap og teknologi.
I mai 1990 ble det første mandatet til de tre nasjonale forskningsetiske komiteene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet, som også oppnevnte medlemmene. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) var en direkte videreføring av RMFs etikkutvalg. Mandatene var ganske likelydende for de tre komiteene. Hver komité hadde 9 medlemmer hvorav to skulle være lekrepresentanter.

Retningslinjer og rådgivning

En av oppgavene komiteene fikk, var å utarbeide forskningsetiske retningslinjer for sitt fagområde. Og allerede første året var NESH i gang med forarbeidene til dette. De første retningslinjene ble vedtatt i 1993. De ble revidert i 1999 og i 2006.
Den medisinske komiteen har hele tiden hatt Helsinkideklarasjonen som sin rettesnor, men har gitt retningslinjer for spesifikke områder; så som inkludering av kvinner i medisinsk forskning, forskning på personer med redusert samtykkekompetanse og for klinisk utprøving av legemidler.
Risiko- og sikkerhetsspørsmål dannet et hovedtema den første arbeidsperioden for komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT).

I 1992 utga komiteen publikasjonen Forskningsetikk for forskningsråd, sammen med Forskningsetisk veileder. Her nedfelte NENT en forskningsetisk sjekkliste for bruk i forskningsprosjekter. Denne listen danner grunnlag for en forskningsetisk internkontroll av naturvitenskapelige og teknologiske forskningsprosjekter, som senere ble overtatt av det nyopprettete
Norges forskningsråd.

Utover 1990-tallet arbeidet komiteen særlig med spørsmål knyttet til fiskeri- og havbrukssektoren, herunder spesielt oppdrettslaks og fare for genetisk utarming av villaksbestanden. Rapporten Føre-var-prinsippet – mellom forskning og politikk, som NENT utga i 1997, er fremdels aktuell og etterspurt blant publikum.

Komiteene har hele tiden arbeidet aktivt ved å komme med prinsippielle uttalelser,  utredninger om aktuelle forskningsetiske tema, ha offentlige møter og være rådgivere for forskere.

De tre komiteene ble samlokalisert i Forskningsparken ved Universitetet i Oslo (UiO), sammen med Senter for medisinsk etikk (SME) og Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV), begge sentre ved UiO, med hver sin faste sekretariatsleder. Utover 1990-tallet fikk sekretariatet også ansatt personale som dekket oppgaver innen økonomi, personal og informasjon.
I 2001 fikk NEM, NENT og NESH utviklet en felles grafisk profil og begynte samtidig å profilere seg under navnet Forskningsetiske komiteer.

Lekfolkskonferanser

Forskningsetiske komiteer engasjerte seg i alternative metoder for innspill i offentlig debatt. I 1996 arrangerte komiteene, sammen med Bioteknologinemnda, Norges første lekfolkskonferanse.
Temaet var genmodifisert mat. 16 personer ble rekruttert via annonser i landets aviser til å melde seg til panelet. Vanlige mennesker skulle sette seg inn i temaet og gi sin innstilling. 15 eksperter ga dem all sin informasjon og sto til rådighet for spørsmål på flere samlinger før den endelige sluttkonferansen. Her presenterte lekfolkspanelet sin innstilling. ”Det er ikke behov for genmodifisert mat i Norge i dag” var hovedkonklusjonen.

I 2000 arrangerte Forskningsetiske komiteer sammen med Bioteknologinemnda og Teknologirådet en oppfølgerkonferanse om samme tema for å se om holdningene hadde endret seg.
I 2005 deltok 16 osloborgere i en lekfolkskonferanse om genteknologi og kloning arrangert av NENT. Dette var ledd i et stort europeisk prosjekt med tilsvarende lekfolkskonferanser i 6 andre europeiske storbyer.

Fusk og gransking

I januar 2006 ble en stor norsk sak om forskningsfusk internasjonalt kjent. Sudbø-saken satte fortgang i det påbegynte arbeidet med en egen lov om forskningsetikk og opprettelse av et eget utvalg som skulle granske påstander om uredelighet. Lov om etikk og redelighet i forskning (forskningsetikkloven) ble vedtatt i juni samme år. Denne loven hjemler komiteene og opprettelsen av Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget). Dette utvalget fikk i oppdrag å være en nasjonal ressurs for universiteter og høyskoler og skulle sammen med forsk-ningsetiske komiteer også arbeide med forebygging.  Fra 2010 er utvalgets sekretariat fullstendig integrert med de øvrige komiteenes sekretariat.

Nye utvalg

I forbindelse med implementeringen av EUs patentdirektiv i 2004, ble det opprettet en egen nemnd som skal vurdere etiske sider ved patentsøknader. Den etiske nemnda for patentsaker ble lagt til NENT. Den skulle gi Patentstyret råd i saker som reiser tvilsspørsmål knyttet til patentloven § 1 b. Hittil har ikke Patentstyret ønsket å få råd fra nemnda. Patentnemnda har derfor på prinsipielt grunnlagt forsøkt å avklare sin status og funksjon både med Patentstyret, Næringsdepartementet og Stortingets næringskomité uten at det har ført til endret praksis.

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger ble opprettet etter forslag fra NEM og kollegiet ved Universitetet i Oslo.
Behovet for å opprette en uavhengig nasjonal komité ble tydelig i forbindelse med Universitetet i Oslos arbeid omkring oppbevaring og forskning på samisk materiale ved de Schreinerske samlinger, samt krav om tilbakeføring av deler av dette materialet.
Kunnskapsdepartementet har lagt utvalget til NESH som fungerer som utvalgets sekretariat. Utvalget har vært i arbeid siden januar 2008.

(Artikkelen bygger bl a  på Årsmelding 1990 Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin.)