Havet utenfor Lofoten og Vesterålen er noen av verdens viktigste gyteområder for fisk. En oljeulykke i området under gyteperioden kan få store konsekvenser for fiskebestanden. Men det samme kan skje om fiskekvoter beregnes feil.
 – Det er likevel en vesensforskjell mellom disse to spørsmålene, mener Erik Olsen, leder for forskningsprogrammet "Olje og fisk" ved Havforskningsinstituttet.
– Skjer det et uhell i oljevirksomheten, kan det føre til en katastrofe hvor i verste fall en stor del av et årskull fiskeyngel går tapt. Feilberegner man fiskekvoter, tar det lang tid før det får store konsekvenser. Det vil bli oppdaget og korrigert før det blir en katastrofe. Derfor har vi her på Havforskningsinstituttet inntatt en langt strengere ”føre var”-tilnærming til beregningene av oljeutslipp enn til kvotebehandling, forteller han.

Inkonsekvent

Marinbiolog Egil Dragsund i Oljeindust-riens Landsforening synes det er inkonsekvent når havforskerne behandler de to spørsmålene så forskjellig.

– Jeg ser ingen forskjell. Når fiskekvoter skal fastsettes, beregner man størrelsen så nøyaktig som man kan, for deretter å fastsette kvoten basert på en ”føre-var” tenkning”. Slik tar man høyde for usikkerhet. Dette virker greit nok. Men når man beregner farene ved oljevirksomhet, så ligger ”føre-var”-hensyn allerede inne i beregningene av sikkerhetsfaktorer og forutsetninger. Deretter legger man nye ”føre var”-hensyn oppå disse. Konsekvensen er at trusselen fra et oljeuhell kan fremstilles hundre til tusen ganger mer alvorlig enn det mest sannsynlige utfallet.
 Dragsund mener det heller burde ha vært tvert om: – En feil i kvotebehandlinger kan være mye mer dramatisk for fisken enn et oljeutslipp. Fiske tar ut mellom 25 og 30 prosent av yngelen fra de store bestandene hvert år. Ikke noe oljeutslipp i verden kan drepe så mye fisk.

Mangler kunnskap

Det Norske Veritas, Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet har sammen ut-viklet metoder for å vurdere miljørisikoen ved petroleumsvirksomheten, blant annet i Norskehavet.
Risikoanalysene utført av Det Norske Veritas viser at inntil 6 prosent av torske- og sildelarvene kan gå tapt ved et eventuelt oljeutslipp i Lofoten-Vesterålen.

Havforskningsinstituttet er kritiske til disse analysene. De mener at usikkerheten er så stor at man ikke kan anslå utfallet nøyaktig, og i verst tenkelig tilfelle kan det ramme alle larver som gytes i ett gitt år.
 – En del grunnleggende kunnskap er ennå ikke på plass. Vi mener at vi må vente med oljeboring til vi har fått dekket disse kunnskapshulene eller til oljeindustrien finner sikrere måter å utvinne olje på. Derfor må vi gi råd i forhold til det verst tenkelige scenarioet, som er en blow-out, sier Havforskningsinstituttets Erik Olsen.

Handlingslammelse

Oljeindustriens marinbiolog er ikke enig:
– Vi har mange års erfaring med oljevirksomhet til havs og mye statistikk som forteller oss hvilke hendelser som faktisk har funnet sted. Derfor kan vi estimere sannsynligheten for at noe skal skje i fremtiden og ulike skadevirkninger av dette. Slik kan vi styre etter risiko.
 – Verken flytrafikken, fiskeriforvaltningen eller skipsfarten blir styrt etter verst tenkelige scenario. Det blir lagt inn vurderinger av sannsynlighet. Hvorfor skal det være annerledes når man vurderer konsekvenser av akutte utslipp fra olje og gassvirksomheten? spør Dragsund.
– Legges «føre-var»-prinsippet til grunn, slik Havforskningsinstituttet tolker dette, blir oljevirksomheten til havs parkert. Den blir helt handlingslammet, advarer Dragsund.