Vi har tatt turen til Ås og Universitet for biovitenskap (UMB) for å snakke med doktorstipendiat Valborg Kvakkestad. Det er en deilig sensommerdag, og vi møter forskeren med sin lille gutt på 7 mnd. Til tross for barselpermisjon tar hun seg tid til et intervju.
Kvakkestad har vært med på to artikler om GMO-forskere (se nederst*)Hun har undersøkt hvilke holdninger forskere har til GMO, og hva de er mest opptatt av å forske på.

Bakgrunnen for begge prosjektene er det faktum at forskere blir brukt av beslutningstakere som ”eksperter” når ny teknologi skal vurderes. Da er det viktig for dem som skal ta avgjørelser, å være klar over hvordan forskernes holdninger og resultat kan være farget av det miljøet de tilhører.

Todelt syn

Gruppen som har gjort holdningsundersøkelsen, har intervjuet 62 forskere ved bruk av et spørreskjema. Undersøkelsen viser at forskernes syn varierer i forhold til hvilket fagområde de er fra, for eksempel om forskeren er økolog eller molekylærbiolog, men også i forhold til hvordan forskningen deres er finansiert. To ulike perspektiver kom tydelig fram i analysen.

Den ene gruppen la stor vekt på usikkerheten som dyrking av GMO vil føre med seg. De la moderat vekt på kjente negative effekter. Denne forskergruppen hadde ikke sterk mening om de positive effektene og hadde liten tillitt til industriforskning. Med unntak av en forsker hadde alle de 31 forskerne i denne gruppen kun offentlig finansiering. Alle økologene i studien befant seg i denne gruppen, 27 prosent av molekylærbiologene og 83 prosent av de tradisjonelle planteforedlerne.

Den andre gruppen mente at det var liten forskjell på GMO og vanlige planter, og at GMO kan ha en rekke positive konsekvenser. De hadde tillitt til industriforskning. 64 prosent av forskerne i denne gruppen hadde industrifinansiering eller jobbet i industrien.

Kvakkestad mener at en forklaring på at alle økologene og et flertall av de tradisjonelle planteforedlere befant seg i den første gruppen, mens et klart flertall av molekylærbiologene befant seg i den andre gruppen, kan være at de studerer og arbeider med ulike aspekter og nivåer av biologiske systemer. At hvilket syn man har på GMO avhenger av type finansiering kan trolig forklares både med at spesielle miljøer tiltrekker seg bestemte forskere, og at finansieringen i seg selv påvirker synet til forskerne.

Forskerfokus påvirkes

Den andre studien gikk ut på å finne ut hvilken type forskning som ble gjort av de nevnte gruppene. I det arbeidet studerte Kvakkestad 1300 feltforsøk med genmodifiserte planter i EU. Slike forsøk blir gjort i naturen på åpen mark.
Industrifinansierte forskere konsentrerte seg mer om utvikling av egenskaper hos GMO-produktene og GMO- arter som kunne skape profitt.
Foreløpig er det mest GMO-mais og raps som det forskes på. Den dominerende egenskapen er herbicid resistens. Dette er en egenskap som kan sikre herbicidprodu-serende bedrifter inntekter. Det amerikan-ske firmaet Mosanto utvikler for eksempel GMO-produkter som er resistente mot et plantevernmiddel (glyphosat) de produserer selv.
Glyphosat er et ugrasmiddel som hemmer/dreper det meste av vegitasjon. Dette plantevernmidlet brukes derfor ikke i selve vekstsesongen, men f.eks. etter at avlinga er høsta for å ta ugras slik at det blir mindre ugras til neste år.
Men dersom man klarer å gjøre landbruksveksten resistent mot glyphosat, kan man bruke dette plantevermidlet også under vekstsesongen. Dermed får Monsanto solgt mer glyphosat når de utvikler glyphosatresistente planter.

Global ulikhet

Fram til 1970-tallet var det aller meste av planteforedlingen i offentlig regi. I dag er denne type forskning mest knyttet opp til industri. Det kan være uheldig, mener Kvakkestad.
– Tidligere ble det argumentert for at mat og medisin var så viktige for menneskers grunnlegende behov at det offentlige burde være ansvarlig for forskning og utvikling. I og med at det ligger mest profitt til produkter som rike land kan kjøpe, fører dagens industridominans til global ulikhet. Videre kan man ha større rom for å ta hensyn til miljøet ved offentlig GMO-utvikling enn ved privat.
Lille Jon som er med mor på intervju, er ganske uvitende om de store spørsmål. Han viser mer enkelt at han begynner å bli trøtt og vil sove.
Mor Kvakkestad forlater oss – vel vitende om at kunnskapen i hvert fall kommer fram til leserne av Forskningsetikk. Og blant dem er det også beslutningstakere – får vi håpe.

* Artikkel ” Scientists Perspectives on the Dileberate Release of GM Crops, forfattere: Frøidis Gillund, Kamilla Anette Kjølberg, Arild Vatn og Valborg Kvakkestad.

Artikkel ”Institutions and the R&D of GM-crops”, forfatter Valborg Kvakkestad

KOMMENTAR

Matthias Kaiser, sekretariatsleder i NENT, Forskningsetiske komiteer:
- At det er forskjell på holdning til GMO mellom økologer og mikrobiologer, det vet vi, sier Matthias Kaiser. Og hvorfor får økologene mindre midler? Er det fordi de uttrykker liten tillitt både til industrien og GMO? I det hele tatt – hva er årsak, hva er konsekvens av forskjellene som Kvakkestad peker på i sine artikler. Det er viktig å vite noe om, mener Kaiser.
- Forskningsetisk trenger vi synet fra begge grupper for å kunne ta standpunkt i de etiske diskusjonene, mener han. - Men det er et dilemma når vi ikke vet om forskningsresultatene er påvirket av holdninger fra oppdragsgiver for eksempel. Det er også vanskelig når to ekspertgrupper står mot hverandre i syn. Målet må være å skape en konstruktiv dialog. Det blir som å gå tilbake til det gamle vitenskapsidealet, forklarer filosofen Kaiser. – Da hegnet man om dialogen som verdi. Det verste som kan skje, er hvis begge grupper går inn i en ”skyttergravstaktikk”. Kvakkestad peker på et problem som man ikke kommer forbi, utenat begge grupper åpner opp for mer selvkritikk og viser vilje til dialog.