Og med det vil også interessen for forskningsetikken øke. Det er bakgrunnen for et møte med sekretariatet i norske Forskningsetiske komiteer.

Lærdommen gikk begge veier. Blant annet fikk vi presentasjon av et spennende prosjekt ”Detecting plagiarism in biomedical journal”. Prosjektleder Lidija Bilic-Zulle var den første lederen av CESHE, men arbeider nå ved Rijeka University School of Medicine, (se boks side 23).

Hun forteller at de ønsket i prosjektet å studere plagiat i vitenskapelige artikler i det medisinske tidsskriftet Croatian Medical Journal (CMJ). Målet var å finne ut noe om forskeres holdning til plagiat, se sammenheng mellom holdning og forekomst av plagiat og til sist utvikle software (PDS) som kunne oppdage plagiat.

To varianter av PDS ble brukt i prosjektet. Den ene skulle sammenligne tekst i ett dokument med tekst i et annet, basert på seks etterfølgende ord. Den andre varianten skulle søke etter sammenlignbar tekst på Internett (engelskspråklig).

Resultat

84 artikler fra CMJ ble testet, de var kvalitetssikret på vanlig måte for peer-rewiew. Man søkte på tekst både i abstrakts og hele artikler. De første resultatene vist at man fant lik tekst i 7 av 84 abstrakts og i 6 av 84 artikler. Ved gjennomsyn endte det med at 3 av artiklene ble mistenkt som plagiat, 4 som selv-plagiat. To av artiklene er trukket tilbake av CMJ. Et par av dem er til peer-review igjen og et par av artiklene var ikke gode nok ved nytt ettersyn.

Hvorfor plagiere?

Prosjektleder har funnet noen forklaringer til hvorfor folk plagierer. Det kan rett og slett være språkvansker når engelsk ikke er moderspråket. Det kan være lettvint å kopiere andres tekst. Kopiering av resultater er ingen god etisk handling. Mangel på kunnskap om vitenskapelig metode kan være en årsak. Egen vinning kan også være motiv.

Forebygging

Lidija Bilic-Zulle påpeker at det er viktig at tidsskriftredaktører har verktøy som kan oppdage plagiat før publisering. Det vil bidra til bedre vitenskapelig praksis. Samtidig må man utdanne hele det vitenskapelige samfunnet til en holdningsendring.

Faktaboks:

 I 2001 gjorde det medisinske tidsskriftet Croatian Medical Journal (CMJ) et grep: De ansatte en person i redaksjonen som spesielt skulle ivareta kvaliteten i forskningsartiklene. Slik bidro CMJ til synliggjøring av god vitenskapelig praksis i Kroatia. Tidsskriftet følger internasjonale retningslinjer og er spesielt opptatt av å forebygge vitenskapelig uredelighet.
 
Som følge av dette arbeidet og en ny reformlov om høyere utdannelse, ble den første forskningsetiske komité dannet, Commitee for Ethics in Science and Higher Education (CESHE), i februar 2006.

Komiteen har en rådgivende funksjon, oppnevnes av Vitenskapsdepartementet for en periode på 4 år. Det er 9 medlemmer fra forskjellige profesjoner. Komiteen skal arbeide med å fremme etiske prinsipper innenfor vitenskap og høyere utdannelse, men også bidra med etiske refleksjoner i en videre kontekst; som å vurdere nye teknologier. Granskning av påstått uredelighet skal også vurderes av komiteen.
Komiteen vedtok i 2006 etiske retningslinjer for å fremme god vitenskapelig praksis og bidro videre til utvikling av retningslinjer for redelig forskning på oppdrag fra Vitenskapsdepartementet.

Kilde:http://www.springerlink.com