Fram i tid kan vi forvente å få mange glade griser i bingen – selv om den er aldri så trang og grisene aldri kommer ut. Disse grisene er avlet fram med spesielle gener.
Det er en kjent sak at landbruket i alle land prøver å få mer kjøtt, melk og egg fra dyr og høns– både for å tjene mer penger og for å få nok mat til jordas befolkning.
Men er ikke det å gripe fatt i feil ende av problemet, når noen nå forsker fram genmodifiserte griser som føler mindre smerte, og derved tåler mer ”kummerlige” forhold rundt seg i grisebingen. Her tråkker man vel godt over en etisk grense?

Professor Peter Sandøe ved Det Biovidenskabelige Fakultet ved København Universitet har reagert på den opprinnelge artikkelen som sto i det amerikanske tidsskriftet Neuroethics. Forfatteren av artikkelen, filosof Adam Shriver, argumenterer med at man av etiske grunner må genmodifisere landbruksdyr. Han mener at til tross for mange års hardt arbeid for å bedre kårene til dyrene, synes lite å være skjedd. Derfor argumenterer han for at en forandring av dyrene, kan være veien å gå.

Forskere har gjort forsøk med mus hvor de har tatt bort forskjellige gen slik at musen har en begrenset evne til å føle smerte. Shriver tenker da at kan man gjøre dette på mus, er det ikke langt fram til at man kan gjøre det på andre dyr også, for eksempel gris.
Sandøe påpeker at innenfor avl har man i mange år forsket seg fram til dyr med roligere gemytt og robuste dyr som kan tåle produksjonspress. Er det stor forskjell på dette og de tanker filosofen gjør seg?

Ja, mener professoren og mener at vi skal vokte oss vel for å ha som mål å forandre dyrene så de passer til de menneskeskapte produksjonsforholdene. – Tenk om det forskes fram dyr som vi tror ikke føler smerte, men som virkelig lider?

Referanserammene i USA er forskjellige fra Europa. Der er det ikke innført dyrevernlover slik som hos oss. Det er et umåtelig press på matproduksjonen, og mange av dyrene har det ille i sine bur og ”fabrikker”.
I dette nummeret av Forskningsetikk har vi flere artikler om bærekraftig matproduksjon og etikk. Det er vel lite trolig at mange glade griser med nye gener vil kvalifisere til å kalles ”bærekraftig”.