Jeg har nettopp lest en artikkel av Lone Frank, vitenskapsjournalist i den danske Weekendavisen. Hun skriver om sine erfaringer etter å ha sendt inn en spyttprøve for å teste sine gener. Etter en stund fikk hun denne beskjeden: Kjære Lone Frank. Vi er glad for å kunne meddele at resultatene av din deCODEme Gen-scan nå foreligger. Klikk her.

Foran PCen føler hun seg ganske så tørr i munnen og kvalm når beskjeden kommer. Vil hun nå virkelig vite ”dommen” av hvilket arvemateriale hun har, hvilke sykdommer som ligger på lur og venter.
Men hun klikker og får opp en lang liste over mer eller mindre kjente sykdommer – som podagra, kronisk lymfatisk leukemi, AMD ( en øyesykdom som ender med blindhet), PAD( peripheral arterial disease) og mange flere. For hver sykdom hun klikker på, får hun vite hvor stor prosent sjanse hun har for å utvikle akkurat den sykdommen.

Et tall skremmer henne spesielt, hun får vite at hun har 33 % risiko for å få lungekreft. Hun ringer direktøren i deCODE genetics for å få en forklaring. –Selv om du er genetisk predisponert faller din risiko til nesten null når du ikke røyker. Videre lurer Frank på hvorfor hun i testen kommer ut med førhøyet risiko for å bli fet, når hun alltid har vært ganske mager? Er det feil i testen?
– Nei, svarer han ganske kjølig. – Jeg har selv den fedmevarianten, men har veid det samme i flere år. For vi kan ikke si hva som skal til for at det enkelte gen slår ut slik eller slik. Det er et mysterium. Det kommer blant annet an på miljø.

Da er det at Lone Frank måper, sitter han ikke der og sier at genprofilen faktisk ikke kan brukes til noe?

Men direktøren benekter at det er slik. Han forklarer og forklarer og råder blant annet Lone Frank til å sjekke om hun har et spesielt arvelig gen for brystkreft ( BRCA-mutasjoner). Hva skal det være godt for? – Ja, da kan du jo fjerne begge bryst – som forebygging, sier mannen.

Lone Frank får kvaler; det er jo ikke bare, bare å fjerne to bryst. Skal-skal ikke. Hun sjekker risiko i ulike tabeller og ender opp med at hun har 5 % sjanse for å ha risiko, men 95 % sjanse for at BRCA-genene er feilfrie.

Jeg vet ikke hva vitenskapsjournalisten bestemte seg for, men hennes bekymringer og kvaler fører i hvert fall til refleksjoner hos meg. Bioteknologien er kommet langt, men er all viten et gode? Ingen vet hvordan man vil reagere på disse prosentene om mulig risiko for den ene eller andre alvorlige sykdommen. Derfor kan faktisk et enkelt tastetrykk i denne sammenheng være en risiko – tåler jeg eller tåler jeg ikke svarene? Noe å tenke på.

(Kilde: Weekendeavisen 13. – 27. mars, 2009, ”Genetisk roulette” av Lone Frank)