Men da innholdet i mastergradsoppgaven hans ble kjent, ble informantenes identitet avslørt av militærpolitiet, og de ble avhørt om forhold de hadde fortalt om i fortrolighet. – Jeg ble dypt sjokkert, sier Blix.
Som masterstipendiat i sosiologi intervjuet Blix soldatene her hjemme før de reiste til Afghanistan, og han intervjuet dem etter noen måneders tjeneste i Mazar-e Sharif.
I disse intervjuene avslører soldater at det ble brukt slag og spark mot sivile afghanere fordi de plukket opp tomhylser på skytebaner der styrkene trente. Blix konkluderer i denne oppgaven med at det disse soldatene gjør, er alvorlige brudd på etiske retningslinjer som gjelder for soldater i internasjonal tjeneste. Voldsbruken er ulovlig etter norsk lov, som også gjelder for norske soldater ute i tjeneste.
– Jeg skjønte tidlig at det var mediemessig sprengstoff i disse opplysningene. Dette bekymret meg, og jeg tok det derfor opp med mange, blant andre veileder, biveileder og kommunikasjonssjefen i Forsvaret. Alle sa at jeg ikke kunne utelate denne informasjonen fra oppgaven. Rett før jeg skulle levere, hadde jeg også et møte med forsvarledelsen og inngikk en avtale om at jeg ikke skulle gjøre noe selv for at mediene skulle gripe fatt i saken.
Blix syntes denne avtalen var grei. Forsvarsledelsen sa at de ville bruke funnene mine i opplæringen av soldatene. De ville også finne løsninger for å unngå lignende hendelser i framtiden. – Dette syntes jeg var en fruktbar løsning, sier Blix.

«Du er en jævla drittsekk»

Men saken stoppet ikke der. Etter noen måneder ringer en journalist fra Adresseavisen til Blix. Avisen hadde oppdaget mastergradsavhandlingen.
– Adresseavisen trykket en artikkel om mine funn samme dag som Sosialistisk Vesntreparti hadde et stort Afghanistan-seminar. Under seminaret refererer partileder Kristin Halvorsen til saken. Hun krever granskning av volden.
Nå begynner snøballen å rulle. Generaladvokaten, som leder den militære påtalemakt, sier seg umiddelbart enig i at dette er en sak som må granskes.
Blix tjenestegjør på dette tidspunktet selv som major i Afghanistan. Han følger saken time for time gjennom nettavisene. Artikkelen som sto i Adresseavisen, skriver han ut og gir til obersten sin, for å advare ham om at det kan komme telefoner fra pressen. Ifølge Blix var dette kommentaren han fikk fra sin overordnede: «Du er en jævla drittsekk, Blix.»
Da Blix kom tilbake fra Afghanistan, dukker militærpolitiet opp hjemme i stua. Under avhøret sier en militærpoliti at de vet hvem informantene hans er. Han får også vite at informantene allerede er blitt avhørt. Det viser seg at militærpolitiet har gått til avdelingssjefen som hjalp Blix med å rekruttere informanter og fått navnene. Avdelingssjefen skal ha blitt fortalt at Blix ikke hadde rett til å dekke sine kilder.
– Jeg ble rystet. Jeg hadde jo lovet disse soldatene at de skulle være anonyme. Jeg hadde også gitt en skriftlig garanti om dette til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
Blix ble forklart at dette var vurdert juridisk, og at anonymiteten som intervjuobjektene var lovet, ikke er gyldig vern når en straffbar handling har funnet sted. Informantene ble gitt mulighet for å nekte, men ingen benyttet seg av det.
– Jeg mener at både avdelingssjefen min og informantene mine ble lurt til å tro at de hadde forklaringsplikt. I ettertid er det kommet fram at juristen som militærpolitiet benyttet snakket usant, forteller Blix. Juristen hadde referert til at ”en av Norges fremst eksperter innenfor kildebeskyttelse” hadde sagt at informantene kunne avhøres. Det viste seg senere at denne eksperten var en doktorgradsstudent. Dette forholdet har Blix nå anmeldt.

Forsvaret: Ingen kommentar

Blix ba Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) om å gi en etisk og juridisk vurdering av saken.
NESH skriver i en uttalelse at de er svært kritisk til at navnene ble avslørt. Konsekvensen kan bli mindre åpenhet og varsling om kritikkverdige forhold i Forsvaret, advarer komiteen. Den peker på at militærpolitiet ikke gjorde noen etiske refleksjoner rundt det å bryte informantenes taushetsplikt.
De tre informantene som ble avhørt, er ikke blitt straffeforfulgt. Forsvarssjefen besluttet å henlegge saken mot dem, med den begrunnelse at det ikke foreligger grunnlag for disiplinærforfølgelse.
Blix er glad for at komiteene har slått fast at han har gjort sitt for å sikre informantenes anonymitet. Han er også glad for at Forsvarets handlemåte blir kraftig kritisert.
– Men det har provosert meg at Forsvaret ikke vil kommentere uttalelsen fra NESH. Jeg tror de ser at de har dummet seg ut.

Ute av Forsvaret

Blix har ikke fått fortsette sin forskning i Forsvaret, slik han ønsket. Hva som er årsaken til det, vil han ikke spekulere om. Nå har han fått nytt arbeid utenfor Forsvaret.
Blix mener at det han har gjort er riktig, men han synes det er svært uheldig at informantene hans ikke forble anonyme. Han hadde gjerne sett at Forsvaret hadde håndtert saken annerledes. Og han er bekymret for hvilke skader denne saken kan få for framtidig forskning i Forsvaret, forskning han mener er svært viktig: – Alle uniforme maktmiljøer bør ha et konstant kritisk blikk på seg fra det sivile samfunn, slår han fast.