NSD ER PERSONVERNOMBUD for vel 2600 nye forskningsprosjekt i året. - Vi forholder oss til det regelverk som finnes når vi vurderer prosjektene - både innen medisin og samfunnsvitenskap, sier Kvalheim. - Når det gjelder honorering av deltakere i forskningsprosjekter, vil vårt hovedanliggende være å vurdere om, og hvordan, dette påvirker frivillighetsaspektet ved deltakelsen.


- Som en del av den vanlige saksbehandlingen, ser vi på informasjonsskriv og informasjonsopplegg. Der kommer vanligvis denne typen informasjon fram. Det finnes ikke noe sted på søknadsskjema hvor det spørres eksplisitt om man skal benytte honorar. Derfor har vi ingen systematisk registrering av bruken. Allikevel mener vi å kunne si at: JA, vi har registret en økning ved bruk av honorar, NEI – det har ikke eksplodert. JA – størrelsen på pengebeløpet har økt. NEI – det handler ikke om store summer, men om mindre pengebeløp og loddtrekninger tilpasset utvalgets størrelse.

- Erfaringsmessig kan jeg si at vi aldri har stoppet noe prosjekt pga. honorering, men det har skjedd at vi har gitt råd om å redusere honoraret, bedt NESH om en etisk vurdering når det gjelder samfunnsvitenskap, og innen medisin avventet vår tilrådning inntil prosjektet har vært vurdert av REK, forklarer Kvalheim.

Vigdis Kvalheim mener å se en ny utvikling; at offentlige myndigheter i større grad aksepterer at man kan bruke honorar i forskningssammenheng. Hun mener det er svært viktig at debatten kommer, og at forskningsetiske komiteer engasjerer seg. NSD på sin side vil arbeide for en endring av skjema slik at honorar-spørsmålet kan bli mer synlig.