Det er utnytting av mennesker hvis man setter i gang et forsøk uten at samfunnet eller pasientene får nytte av forsøket. Men dette skjer, også i Norge, slår den tidligere seksjonssjefen i Legemiddeløkonomisk avdeling i Statens legemiddelverk fast. Hviding er nå avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

 
– De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) må bli flinkere til å ”kle av” disse studiene, oppfordrer han.

 
I de legemiddeløkonomiske vurderingene som gjøres på Statens legemiddelverk, er fokuset på samfunnsnytte. I dette arbeidet er det ofte et felles skjæringspunkt med forskningsetiske spørsmål. I 2006 skrev Hviding en masteroppgave om bruk av placebo. Her tok han grundig for seg 10 legemiddelutprøvinger hvor placebo var brukt. Studiene har vært vurdert av REK Sør og Øst i 2005.


I gjennomgangen av disse studiene fant ikke Hviding at pasienter er blitt utsatt for stor risiko. Men han finner studier som best kan beskrives som kreativ markedsfør-ing uten vitenskapelig målsetting.
– Det er ikke etisk riktig å bruke pasienter på denne måten, slår Hviding fast.

Noen ”råtasser”

Gjennom jobben i Statens legemiddelverk har han opplevd at noen legemiddelfirmaer er det han kaller ”råtasser”.
– De fleste legemiddelfirmaene er i dag ordentlige. Men det finnes noen "råtasser" der ute, som setter i gang studier fordi de ønsker å selge inn et nytt produkt på markedet. Disse firmaene kunne vi godt klart oss uten.


I slike studier ønsker ikke legemiddelfirmaet å sammenlikne det nye medikamentet mot gode alternative legemidler. Det er fordi de ikke er trygge nok på produktet sitt, mener Hviding.

 
I stedet villeder firmaene bevisst REK til å tro at det ikke finnes sammenliknbare produkter. Under studiene venner både leger og pasienter seg til det nye legemiddelet, og noen velger i fremtiden dette framfor det gamle. Men om det nye legemiddelet er kvalitativt bedre enn det forrige, er det ingen som får vite når det ikke er gjort sammenliknbare studier.


 – Legemiddelfirmaene er flinke til å ”pakke inn” disse markedsføringsstudiene slik at de ser ut som forskningsprosjekter. REK må på sin side bli flinkere til å knekke kodene deres.

 
 – Jeg opplever at Statens legemiddelverk, ved legemiddeløkonomiske vurderinger, er tøffere mot legemiddelfirmaene enn REK tør å være. Retningslinjene og rutinene i REK-systemet er gode nok, men utfordringen ligger i å være tro mot dem. I noen tilfeller svikter etterlevelsen av rutinene, mener Hviding. I tillegg kan noen av sakene være så komplekse at man i større utstrekning bør bruke ekstern kompetanse.

Samfunnsnytte

— Det er både i pasientenes og samfunnets interesse at samfunnsnyttig forskning prioriteres. Det samfunnsmessige aspektet, som dreier seg om bruk av samfunnets begrensede midler, er det lite fokus på i REK, sier Hviding.
 – Den vitenskapelige verdien av forsøket må avveies, ikke bare opp mot nytte og risiko for pasienten, men også den samfunnmessige nytteverdien mot en eventuell belastning for samfunnet. Men dette er ikke tydeliggjort i mandatet for REK.