Vi ser positivt på at diskusjonen om betaling av informanter nå kommer opp, og vi vil gjerne bidra til kartlegging, debatt og god praksis. Det er viktig med åpenhet og diskusjon. Hun mener at de mange aspektene ved problemstillingen ikke bare er etikk, men også forskningsmetodikk og kvalitet. Og ikke minst - kostnadene ved å gjennomføre forskning. Svarene er ikke enkle.


Hvordan er Forskningsrådets politikk i dag?
- Vår politikk og praksis er knyttet til to roller: Forsk-
ningsrådets rolle som forvalter av midler til finansiering av forskning og vår rolle som forskningspolitisk rådgiver. Torp forklarer at i utgangspunktet kan det søkes om støtte til å dekke alle relevante prosjektkostnader, også kostnader knyttet til betaling av informanter. - Jeg kan ikke si hvor ofte slike kostnader er spesifisert i budsjettene, men det er meget sjelden. Vi snakker nå innenfor mitt område; samfunnsvitenskap. Når vi nå vet at betaling brukes i større grad, er det svært viktig å få løftet dette fram i lyset.

- Praksis er slik at når søknader om midler til forskning vurderes, ser vi på prosjektets kvalitet. «Kvalitet» har mange dimensjoner, herunder vitenskapelig kvalitet, prosjektets originalitet og samfunnsrelevans - og etikk knyttet til tema og metode, forklarer Torp. Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene har en høy etisk standard. Som en hovedregel skal det i søknaden redegjøres for relevante etiske spørsmål, og etikk er ett av flere kriterier som søknadene vurderes etter.

Forskningsrådet forventer at forskere som betaler informanter - utover en rimelig kompensasjon for direkte utgifter - har et bevisst forhold til alle etiske aspekter ved dette. Det forventes at prosjektbeskrivelsen som følger søknaden, gjør rede for etiske dilemma knyttet til slik betaling.

- Debatten som nå er i gang i forskningsmiljøene, er viktig, og vi ser nå hvor nødvendig det er at det jobbes fram retningslinjer på området som kan veilede både oss, forskere og de forskningsetiske komiteene selv.