Det er langt mellom det kjente stykket av Ibsen og kloning. Likevel fikk jeg assosiasjonen da jeg leste om de japanske forskerne som nå har klart å klone mus fra en musecelle som har ligget nedfrosset i 16 år. Den døde musa har våknet...

Hvordan er det mulig? Lenge har man trodd at iskrystaller ødelegger cellenes DNA. Men nå har et japansk forskerteam funnet ut at hjerneceller greier seg bra.

Fra en hanmus som har vært frosset ned i 16 år, har forskerne tatt ut DNA fra hjerneceller. Dette har så blitt injisert i en muse-eggcelle og implantert i en surrogatmor. Resultatet er en sunn og frisk hannmus. Disse er så forsøkt parret med friske, vanlige mus som ikke har vært frosset ned for å sjekke om de er fruktbare. Og nye avkom ble født.

Når dette går med dyr, er ikke tanken fremmed – tenk om vitenskapen kommer dit at det samme kan skje med mennesker? Flere forskere har stilt etiske spørsmål og Josephine Quinttavalle sier: - En slik mulighet kan få oss til å stille det foruroligende spørsmålet: Hva vil kunne skje med våre kropper etter at de er blitt gravlagt – og ikke minst, alt biologisk materiale som er blitt samlet i årenes løp? I praksis kan dette bety at vev som er gitt til medisinsk forskning, kan brukes til kloning mange år etterpå.

Forskerne er delte i sitt syn på denne nyvinningen. De fleste mener at teknikken gir et godt verktøy for studier av menneskelige sykdommer i jakten på helbredelse. Noen mener at det er mest innenfor dyreverdenen dette vil bety noe.

Artikkelen som sto på nettsiden til Dailymail, har fått mange leserinnlegg. Alt fra gratulasjoner til skrekkscenarier som: Hvordan vil egentlig en baby bli, som er produsert fra en celle i et voksent individ? Det er nesten så jeg ikke tør tenke tanken, skriver innsenderen.

Når vi får vite at det har blitt gjort 1100 forsøk for bare å få fram 7 friske musekloner, fortoner det seg langt fram før noen tør prøve seg på mennesker. Heldigvis.

Nei, la de døde sove –