Psykiatriprofessoren har vært prosjektleder for de fleste av de kritiserte studiene. Han har forsket på rus og avhengighet i store deler av sitt liv og hadde sakte startet nedtrappingen mot pensjonistlivet, blant annet med å slutte som leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) i år. Men i sommer blir det raskt slutt på freden. Han opplevde en forskers kanskje største mareritt: Å bli hengt ut over førstesiden i en av landets største aviser som uetisk.

– Jeg kan ikke med min beste vilje se at den kritikken som er rettet mot meg er rettferdig. Jeg opplevde disse avisoppslagene som svært ensidige, bortimot som en kampanje. Likevel, i praksis har den mest motivert meg til å fortsette denne forskningen, sier han.

Elendighetsmyter

Waal mener at kritikken startet som en misnøye med den norske reguleringen av narkotikapolitikken. Han har blant annet blitt beskyldt for å være premissleverandør for myndighetenes politikk. Det opplever han som en ondsinnet insinuasjon. – Dette stemmer verken med mine praktiske handlinger eller min motivasjon, sier han.

Waal mener også at mytene om de narkomanes elendighet ligger under denne kritikken. – Jeg mener det er en nedvurdering av heroinmisbrukere å tro at de er så ømskinnet at de ikke kan si ja eller nei til å være med på et forskningsprosjekt. En slik sårbarhetstenkning er jeg skeptisk til, det ligner på umyndiggjøring.

Fristende å bli forsiktig

Helge Waal mener generelt at han og hans kolleger er etisk bevisste. Men samtidig kan han se at det alltid er grunnlag for forbedringer. – Den negative oppmerksomheten vi har fått, har nok skjerpet oss. Uten at vi holder oss skjerpet, er det lett å gli inn i halvgod praksis. Men om den måten denne kritikken ble fremført på er bra, det kan diskuteres. Det er fristende å bli forsiktig. Og for stor forsiktighet kan gå ut over de mest sårbare, mener Waal.

– En ting er at forskere kan bli skremt fra å forske på dette området, en annen ting er at de mange kontrollinstansene vi må forholde oss til i forskningsprosessen, blir enda mer forsiktige. Da vil de stille enda flere formaletiske krav. Allerede i dag har vi krav som gjør forskerprosessen vanskelig for oss som forsker på grupper som lever litt på siden av samfunnet. Waal gir et eksempel: – Vi har ikke lov til å ta direkte kontakt med folk. Vi må ta kontakt gjennom brev eller annonser. Nokså mange av de rusmisbrukerne vi ønsker å nå, svarer ikke på slike henvendelser. Alternativt må vi ta kontakt med behandler. Men for en del av disse pasientene er tilstedeværelsen i behandlingsapparatet heller svak. Disse kravene gjør at vi ikke når de gruppene som har størst sårbarhet.

Brukerpanel

 Etter kritikken har stilnet, har SERAF nå lansert forslag om å opprette et brukerpanel for forskningsprosjektene sine. – Vi ønsker å få utnevnt representanter fra gruppeorganisasjonene som kan gi oss tips og råd i forbindelse med oppstart og gjennomføring av prosjekter. Det kan for eksempel være å få råd om hvordan vi skal utforme informasjonsskriv – til gjensidig nytte både for deltakerne i forskningen og forskerne.