Artikkelen hadde overskriften: Trenger vi ”Syntetisk bioetikk”? En kortversjon av den får herved bladets lesere.
 

Spørsmålet har kommet opp som en følge av genforskningen de siste årene. Forfatterne * peker på hva som har skjedd etter at genomets oppbygning ble kjent. Først ble begrepet genetikk lansert, så kom neuroetikken – så nanoetikken. Nå har det altså latt seg gjøre å produsere syntetiske gener. Skal man da ha en egen etikk: Syntetisk bioetikk?
 
Både tyske og britiske forskere har hevdet at syntetisk bioteknologi utfordrer etikken på en annen måte enn tidligere teknologier. Og de mener at tiden er moden for å lansere et nytt etikkområde.
 
Forfatterne av artikkelen i Science mener derimot at de etiske spørsmål i forhold til forskning innen nevnte teknologier har mye til felles. Det handler i bunn og grunn om dilemma i forhold vår helse, vårt miljø og vårt demokrati. Og ikke minst – det handler om hva det vil si å være et menneske. En syntetisk framstilling av et gen, som tross alt er menneskets byggestener –krever sine etiske refleksjoner. Men er de annerledes enn etiske dilemma vi har møtt før? Innen genteknologi er spørsmålene knyttet til vår egen kropp. Syntetiske gener er noe som er produsert utenfor oss. Innen nevrovitenskap er tematikken knyttet nærmere opp til samfunnets holdninger versus den enkeltes frihet.
 
I forhold til syntetisk biologi er en etisk utfordring blitt: Skal sikkerhet være et personlig anliggende eller et offentlig ansvar? Videre om økonomi og marked. Men disse spørsmålene er ikke nye, her er det bare å gå tilbake i diskusjonene ettersom teknologiene har utviklet seg.
Vi trenger ikke et nytt etikkområde, mener artikkelforfatterne. Men vi må gå dypere inn i refleksjonene vi har gjort før. Det er den beste måten å møte etiske utfordringer på i framtiden.
 
*Erik Parens, Josephine Johnston, Jacob Moses, Science,vol 321, 12. September 2008