Boken henvender seg først og fremst til studenter innen biologiske og medisinske fag. Hovedmomentene i den etiske debatten om in vivo studier i forskning og utvikling framstilles med god flyt og historisk innsikt. Sammenlignes boken med gjengs intrikate vitenskapelige framstillinger innen temaet, så kan den sies å være både lettlest og forståelig.

Forfatteren ønsker å engasjere leseren til å foreta et etisk valg. Diskusjonen omfatter ytterpunktene fra et ståsted mot all bruk av dyr til vitenskaplige eller medisinske formål til full liberalisme for bruk av dyr i forsøk. Underveis får leseren påminnelser om muligheten for å innta et bevisst standpunkt et sted mellom disse ytterpunktene. Personlige dilemmaer som kan oppstå etter et etisk valg, får også oppmerksomhet.

Særlig den historiske framstillingen må sies å være vellykket. Forfatteren formidler god forståelse for tidsånden i det han formidler. Dette gjenspeiles godt i den filosofiske debatten, og utviklingen i spørsmålet om det er avgjørende om dyr kan resonere eller om de kan lide. Leseren blir tatt med på en reise som begynner med viviseksjon, der tilfredstillese av nysgjerrighet sto høyere enn hensyn til grad av brutalitet og vurdering av unødvendige antall replikater.

Videre beskrives holdningsendringene, som fulgte i takt med oppdagelsen av narkose. Den århundregamle britiske samfunnsbevegelsen og opptøyene som oppsto rundt enkeltdyrs skjebner er levende framstilt, og det trekkes paralleller til sytti og åttitallets debattanter. Forfatteren etterspør videre stillheten i nåtidens samfunnsdebatt rundt bruk av forsøksdyr.

I delen om regelverk blir prosessen med utvikling av nemder og retningslinjer i Storbritannia spesielt framhevet. Regulering i EU får for øvrig ikke særlig oppmerksomhet. Det beskrives hvordan myndighetene kan ha ansvar for regulering av dyr til forsøksformål i noen land, og næringslivet kan ha ansvar i andre land, og at begge deler kan fungere. Videre er det interessant å høre om svakheter ved disse. Et eksempel er at bruk av fugler og rotter i forsøkssammenheng ikke er regulert av det amerikanske rettsapparatet.

Grunnprinsippene i faget forsøksdyrlære, de tre R ene Replacement, Reduction og Refinement får god faglig gjennomgang i bokas siste del. Forfatteren bruker referanser og viser til definisjoner som er av det eldre slaget, men dette forringer ikke kvaliteten på den faglige formidlingen. Dette fordi forfatteren igjen formidler en meget solid forståelse for det tema han behandler. Leseren som er på vei inn i ansvar for forsøksdyr, henvises allikevel til mer utfyllende litteratur innen stressfysiologi, smerteteori og statistikk. NORINA databasen blir nevnt, noe som viser at arbeidet til forsøksdyravdelingen ved Norges Veterinærhøgskole er av internasjonal betydning.

Det er mye litteratur og retorikk tilgjengelig om temaet, og det kan være vanskelig å foreta et utvalg. Bevisstheten om diskusjonens viktighet kan bli nedprioritert framfor annen litteratur i en travel student hverdag. Boken har kun 100 sider og er godt egnet som pensum for de som kan bli stilt ovenfor viktige etiske valg ved bruk av dyremodeller. Dette kan forebygge ansvarsfraskrivelse fra debatten som angår oss alle.