Jeg har derimot sakset denne oppfordringen fra en artikkel som sto i den danske Weekendavisen i begynnelsen av november. Den handlet om helse og forebygging, men med utgangspunkt i genteknologi.

Forfatteren, Lene Koch, tok i sin artikkel opp vår tids jakt på gener, som en løsning på bedre folkehelse. Mange tror at bare vi får kartlagt genene våre, så har vi svaret på hvordan vi kan unngå å bli syke. Langt fram i tid ligger kanskje muligheten for å kunne skifte ut et gen som disponerer for en spesiell sykdom, men jeg kan vanskelig se for meg at det kan bli et tilbud som kan tilbys alle. Og kanskje ikke alle vil heller?

To kjente forskere i USA, Criag Venter (det var han som kartla det første humane genom) og James Watson, har begge lagt ut sitt personlige genom på Internett. Men Watson ville ikke vise hele sitt genom. Den delen som kan vise om han har anlegg for Ahlzheimer, har han latt ligge mørk. Venter hadde ikke noe imot å vise hele sitt genom, enda han visstnok har anlegg for både alkoholisme, tobakksmisbruk og annet misbruk.

Koch spør i artikkelen og med rette, mener jeg, hvor viktig er det å kjenne sitt DNA, og hva kan denne kunnskapen brukes til? Det sier seg selv at slik bruk av genetisk viten bringer fram mange juridiske og etiske problemstillinger.

Nyere forskningsresultater viser også at selv om man skulle finne et spesielt sykdomsgen hos en person, er det ikke så sikkert at vedkommende blir syk. Hver især bidrar sykdomsgenene bare i liten grad til individets sunnhet. Derimot er det slik at genene inngår i et komplekst og ofte uforutsigbart samspill med mange andre faktorer.

Venter og Watson fikk mye oppmerksomhet av media da de offentliggjorde sine genom, men hva så? Foreløpig er det svært lite de kan gjøre for å unngå å bli syke. Eller det finnes et råd, sier Lene Koch – som er gammelt og godt: Ut å gå! Og det kan vi gjøre uavhengig av hvilken genkombinasjon vi har.