Johann Mendel ble født i 1822 i den gang østerrikske Silesia, som nå er en del av Tsjekkia. Han vokste opp sammen med en eldre og en yngre søster under enkle kår i en bondefamilie. Faren døde da Johann var 16 år gammel, men Johann hadde interesser i andre retninger enn drift av gården han hadde odel på. Familien var ubemidlet og hadde problemer med å finansier utdanning for gutten. Løsningen ble at gården ble solgt til den eldste søsterens mann. Av denne summen ble det også satt av en sum som skulle være medgift for den yngste søsteren når hun en gang skulle gifte seg.

Pengene tok slutt

Etter gymnaset begynte unge Johann Mendel å studere ved det filosofiske institutt i byen Olomouc. Dette var et forberedende studium til universitetet. Men pengene tok slutt, og den yngste søsteren ga han sin medgift for at han skulle kunne fortsette.

Etter anbefaling av sin lærer ble han tatt opp som novise ved det augustinske klosteret St. Thomas i Brno i 1843. Ved opptakelsen i munkeordenen tok han navnet Gregor. Ved siden av å studere til prest i klosteret underviste også Mendel elever på det lokale gymnaset. Han ble sendt til Wien for å få formell kompetanse som lærer og studerte matematikk, fysikk, kjemi, zoologi og botanikk. Men det gikk heller dårlig, og han strøk både én og to ganger. Syk og nedbrutt kom han tilbake til klosteret i Brno. I sine unge år hadde han arbeidet som gartner og dette tok han opp igjen i klosteret. Han begynte å interessere seg for hvordan plantenes egenskaper gikk i arv.

28 000 erteplanter


Han hadde allerede arbeidet med å forsøke å få fram nye farger på fuchsia, men nå gikk han i gang med mer systematisk avl. Han fant frem til 2 typer hageerter som var ulike på flere variabler; så som høye eller lave, glatte eller ruglete frø, gule eller grønne erter og flere kjennetegn som man kunne observere bare ved å se på plantene. Mendel ønsket å krysse disse to typene erteblomster med hverandre og se hvordan de ulike kjennetegnene fikk utslag i de videre generasjoner. Den vanlige oppfatningen på denne tiden var at et nytt individ var en sammensmelting av egenskapene i de to plantene, eller menneskene for den saks skyld, som var opphavet til det individet. Gjennom møysommelige studier over flere år fant Mendel ut at dette slettes ikke var tilfellet. Det var derimot snakk om visse type egenskaper som gikk i arv og andre ikke.

Å krysse erteplanter kontrollert er ingen enkel sak. Plantene er selvbestøvende. Dette betydde at Mendel måtte skjære bort støvbærere og overføre rett pollen med en pensel. Munken i St. Thomasklosteret skal ha dyrket frem 28 000 erteplanter.

Mange har stiftet kjennskap med Mendels arvelære i grunnskolen og husker kanskje tegninger med grønne og gule erter, røde, hvite og rosa erteblomster fra naturfagbøkene.

Høye og lave planter


Mendel krysset høye og lave erteplanter med hverandre. Alt avkommet ble da høye planter. Men i neste generasjon, da han krysset disse erteplantene med hverandre, fikk han 25 % lave og 75 % høye planter. Han krysset også erteplanter med hvite blomster med planter med røde blomster. Alle ble da rosa. I neste generasjon ble halvpartene av blomstene rosa, en fjerdedel hvite og en fjerdedel røde. Dette var oppsiktsvekkende. Ut fra den herskende ideen om hvordan biologisk arv fungerte, skulle alle blitt rosa. Mendel kom fram til at egenskaper arves som atskilte faktorer. Hvert trekk inneholder to faktorer hvor den ene er arvet fra far og den andre fra mor. Han så også at noen trekk var dominante, mens andre trekk var vikende eller recessive.

I glemmeboken


Gregor Mendel fortalte om funnene sine i ulike viteskapelige selskap og publiserte i 1866 artikkelen Forsøk med plantehybrider (Versuche über Pflantzenhybriden). Funnene var oppsiktvekkende, men fikk ingen videre innvirkning på den vitenskapelige utviklingen til tross for at publikasjonen var sendt til ledende forskere i Europa innen feltet. Utover 1870-tallet ble Mendel opptatt med mer administrativt arbeid og sluttet med videre forskning innen botanikk og arvelære. Mendel døde i 1884 og forskningen rundt arv i erteblomster gikk i glemmeboken, i alle fall nesten.

Helt glemt ble ikke hans arbeider, men det tok tid før de nye ideene fikk fotfeste i forskersamfunnet. I 1900 ble det publisert tre artikler om den regelmessige overføringen av arvelige egenskaper. Alle tre refererte til Mendels arbeider, og oppdagelsene Mendel hadde gjort fikk etter hvert benevnelsen Mendels arvelover.

I 1936 ble hans metoder trukket i tvil gjennom en artikkel av Ronald Aylmer Fisher, professor i botanikk og en fremragende statistiker. Fisher hadde i flere år forsket på tallmaterialet Mendel hadde laget i planteeksperimentene. Arvelovene sto fast, men Fisher var skeptisk til tallmaterialet. Det stemte for godt til å være sannsynlig. Mistanken om at Mendel bevisst eller ubevisst hadde utelatt deler av materialet fra beregningen, var sådd.

Opp gjennom årene har det vært mye diskusjon rundt hvorvidt Mendel hadde jukset. Denne mistanken har heftet ved Mendels navn helt siden 1936. Flere har gått gjennom hans arbeider og også arbeidet til Fisher.

Mendels arvelover står fast den dag i dag og oppfattes fremdeles som grunnleggende i arvelighetsforskning. Klosteret i Brno har i dag et lite museum for Gregor Mendel og genetikkens historie.

Kilder:
Wikipedia
Genenes gåte
av Dag O. Hessen og Thore Lie
Livets tre og kodenes kode av Torben Hviid Nielsen, Arve Monsen og Tore Tennøe
Betrayers of the truth, William Broad & Nicholas Wade, The Great Betrayal, Horace Freeland Judson