Under forberedelsene til OL i Beijing – dette er et aktuelt eksempel – er 1,25 millioner mennesker tvangsflyttet. Søker man i de relevante databaser finner man 156 samfunnsvitenskapelige artikler om gentrifisering i Berlin. Søker man generelt på gentrifisering, finner man 78 bøker om det på Amazon, 452 anførsler i Sociological Abstracts, og begrepet forekommer på 2,4 millioner websider.

Hvordan kan det da ha seg at en samfunnsforsker blir tiltalt blant annet med referanse til at han har brukt et slikt begrep? For å forstå det må vi sette inn i to helt adskilte tilfelle, to «case». Det ene tilfellet er et anonymt kollektiv som i skrift og aksjoner relaterer seg til den tyske tradisjonen for politisk terrorisme. Det andre tilfellet dreier seg om et par politisk engasjerte samfunnsforskere i Berlin siden samlingen av Tyskland.

«Militante Gruppe»

Det første tilfellet er «Militante Gruppe» (heretter MG). Den ble første gang kjent i juni 2001 som avsender av en skarpladd patron i et brev til Otto Graf Lambsdorff, en tysk politiker som på den tiden hadde ansvar for et erstatningsoppgjør til folk som hadde vært tvangsarbeidere under Nazi-regimet. MG mente erstatningene var for gjerrige. Siden den tid har gruppen påtatt seg ansvaret for brannstiftelser, tallene varierer fra 25 til 40.

De har dessuten sirkulert kortere programerklæringer der de betegner seg som et «fundamentalopposisjonelt» kollektiv. Politiet antar at de er «fritidsterrorister», dette i analogi til de muslimske terroristcellene som har fått så mye oppmerksomhet siden 11.september. De planlegger sine udåder bak en uskyldig sivil tilværelse. Tysk politi har etterforsket gruppen siden 2001, men var lenge ute av stand til å knytte noen navn til den.

To tyske samfunnsforskere

La oss snu til det andre tilfellet. Det handler om to doktorgradsstudenter på 1990-tallet. De hadde sin ungdomstid i Øst-Tyskland. Deres foreldrene var kritiske til Honnecker-regimet, men passive. Tenåringene var aktivister, de motsatte seg militærforberedelse i skolen og fikk føle følgene av Stasis overvåkning. De var i begynnelsen av 20-årene da muren falt og kunne gjennomføre sine samfunnsvitenskapelige studier i det gjenforente Berlin. Begge skrev sine doktorgrader om boligmarkedet i Prenzlauer Berg, en bydel i det tidligere Øst-Berlin, etter gjenforeningen. De studerte særlig byfornyelse. De engasjerte seg også på venstresiden i det samlede Tyskland.

Den enes navn er Andrej Holm. Den andre omtales på nettet som regel som Matthias B. Holm fikk en forskerstilling i bysosiologi ved det reformerte Humboltuniversitetet, i den tidligere øst-sonen og forsket videre i gentrifisering. Han fant at de opprinnelige leietakernes rettigheter var under konstant press fra krefter som ville privatisere og øke husleiene. Konsekvensen var gentrifisering: mer velstående middelklasser, inklusive kunstnere fra inn og utland, ville flytte inn i de attraktive bydelene. Han stilte også sin kunnskap til rådighet for leietakeraksjoner (Deutsche Mieterverbund). Han arbeidet innenfor internasjonal forskernettverket INURA (International network for urban research and action). Holm engasjerte seg også i den generelle protesten mot globalisering, han var blant demonstrantene mot World Economic Summit i Heligendam.

Vi kjenner mønstret: samfunnsforskere som deltar. Det er utallige eksempler på samfunnsforskere som engasjerer seg i innen bevegelser som arbeider for å innfri underpriviligerte gruppers legitime rettigheter. Begrepet om kritisk teori er knyttet til dette. Slikt engasjement er like vanlig som at andre grupper samfunnsforskere selger sin kunnskap som konsulenter for pengesterke grupper innen privat næringsliv og annet organisasjonsliv.

Slike engasjerte samfunnsforskere har vi over hele Europa. Både de og andre bruker begreper av samme type som gentrifisering, globalisering eller modernisering. Noen av dem bringer slike begreper med seg til bevegelser de er aktive i, men det er som regel bevegelsene, og ikke forskerne, som bygger begrepene inn i større historiefilosofiske konstruksjoner.

En sak for politiet...

Hvordan har det seg at politiet kommer til at disse to tilfellene henger sammen? Innen politiet er betegnelsen på «case» lik sak. Det tyske etterretningspartiets avdeling for etterforskning av innenlandsterrorisme hevder at de to casene vi har presentert er to sider av samme sak.

Politiet hadde siden 2001 forsøkt å knytte noen navn til MG. Etterforskerne i Bundeskriminalamt surfet på nettet og studerte venstreorienterte tidsskrifter. I det venstreradikale tidsskriftet Telegrafs 1998-årgang fant de en artikkel om Balkan-krisen med fokus på Kosovo, skrevet av en statsviter i Leipzig, nemlig Matthias B. Politiet kartla denne akademikerens mangslungne kontakter på venstresida, og en av disse var Andrej Holm.

På bakgrunn av dette materialet formulerte politiet en anklage, og den 6. september 2006 fikk de domstolens tillatelse til å overvåke de to, samt to andre de mente tilhørte samme nettverk, en student og en aktivist i en sosial bevegelse. Anklagen var formulert med referanse til paragraf 129a, som ga politiet vide fullmakter til skygging, telefonavlytting, lesing av e-post, osv.

Denne overvåkningen førte ikke til noe. Men sommeren 2007 grep politiet tre menn som forsøkte å tenne på noen lastebiler som tilhørende forsvaret, Bundeswehr. De ble umiddelbart arrestert. Politiet kunne nå konsultere sine feltnotater fra overvåkningen og konstatere at en av disse tre i mars 2007 hadde møtt A. Holm. Dermed gikk de til aksjon mot ham og de øvrige tre de hadde overvåket i et knapt års tid. Den 31.juli ble det gjennomført husundersøkelser hos alle fire: deres kontorer og hjemmekontorer ble endevendt og datamaskiner, adressebøker og forskningsmateriale beslaglagt. De ble flydd til Karlsruhe og framstilt for Forbundsdomstolen der.

Av de fire ble Holm satt på enecelle i Berlins Moabit-fengsel (en times lufting pr. dag, 30 minutters besøk hver annen uke). Etter tre ukers arbeid med saken fikk hans advokat ham midlertidig frisatt med referanse til at paragraf 129a ikke kunne anvendes i dette tilfellet, der eneste substans var at Holm hadde møtt en person som var anklaget for forsøk på å starte en bilbrann. Løslatelsen ble anket av politiet.

Teksten i tiltalen synes ikke være offentlig, så pressen bygger antakelig på forsvarernes redegjørelser. Både i forhold til Holm og Matthias B. synes imidlertid deres bruk av begrepet gentrifisering å spille en rolle i tiltalen. Poenget er at politiet har funnet dette begrepet også i noen av MGs skrifter. Det samme gjelder begrepet prekarisierung, som betegner det en i Norden gjerne omtaler som framveksten av et b-lag med svake rettigheter – altså stadig mer prekære forhold – i arbeidsmarkedet.

En kilde på nettet opplyser forøvrig at Forbundskriminalpolitiets kriminaltekniske institutt i april 2007 konkluderte med at det «ikke forelå noen utsagnskraftige overensstemmelser» mellom Telegraf-teksten og MG-skriftene. Etter å ha raidet akademikernes kontorer har politiet likevel lagt inn påstander om overensstemmelser mellom deres forskningspublikasjoner og formuleringer fra MGs side.

At Holm først ble fengslet, henger kanskje sammen med at han kunne knyttes direkte til de tre ildspåsetterne. I tiltalen hevdes det også at han hadde slått av mobilen sin når han møtte kontakter på venstresiden. Matthias B. bemerker i intervjuet i Die Zeit at mange venstreorienterte slår av mobilen ved diskusjon av temaer som f.eks. antiglobaliseringsmarkeringer, siden de er vel vant med overvåkning.

Terrorisme eller justismord

Er nå tilfellet Holm og de tre andre et tilfelle av politisk terrorisme? Er disse samfunnsforskerne og aktivistene bakmenn for en gruppe brannstiftere som utgir seg for å stå i den mørke tyske tradisjonen for politisk voldsutøvelse fra 70-tallet?

Eller er saken om de fire et tilfelle av noe helt annet? Er de ofre for et etterretningsvesen som er gått av sporet? Arrestert og tiltalt på like uklart grunnlag som hovedpersonen Josef K i Kafkas roman Prosessen? Et mulig justismord?

Det er i så fall ikke det eneste, for i kjølvannet av forsterket terrorlovgivning etter 11. september finner vi slike justismord i alle verdenshjørner, en god del av dem sitter på Guantanamobasen.

De internasjonale protestene som er sendt den tyske Forbundsdomstolen, er opprørt over politiets forsøk på å få noen straffet med referanse til begreper de har brukt i sin forskning. At tysk politi i fullt alvor prøver å benytte seg av slike beviser er mest av alt et bevis på deres manglende evne til å konsultere samfunnsforskere som kunne fortalt dem om hvor vanlig slik begrepsbruk er! At de ikke luket ut disse delene av tiltalen er antakelig en indikasjon på hvor svakt resten av bevismaterialet er! 24. Oktober ble politiets anke avvist av Forbundsdomstolen.

En generell tendens ?

At politiet i første omgang fikk gjennomslag for sin kobling av de to tilfellene med referanse til forskeres begrepsbruk, må forstås i lys av den spesielle tyske konteksten. Men samfunnsforskere har en tilbøyelighet til å ville generalisere ut over spesifikke kontekster. Noen vil vise til begrepet om overvåkningssamfunnet. De vil vise til politisamarbeidet innen Schengenområdet, og den overvåkning som rammer antiglobaliseringsaktivister over hele Europa.

Det er ikke sikkert at slik generaliseirng er på sin plass i dette tilfellet. Til det er saken for sterkt preget av den tyske konteksten. Samfunnsforskere over hele Europa vil neppe bli tvunget av krigen mot terror til å sensurere sin egen begrepsbruk. For tyske samfunnsforskeres vedkommende er det kanskje grunn til større bekymring.

Nå når anken av frisettelsen er avvist, ser situasjonen lysere ut også i Tyskland. Men man skal være klar over at den avviste anken bare gjaldt varetektsfengsling. Det er ennå ikke klart om det vil bli reist sak mot Holm og de tre andre. Dette avhenger blant annet av en ny vurdering som Forbundsdomstolen skal foreta i disse dager (første halvdel av november), nemlig spørsmålet om det overhodet er mulig å definere MG som en terroristisk gruppe, eller om det den har stått for snarere er å regne som vandalisme. Hvordan det til slutt går med Holms sak, vil ha stor betydning for klimaet i tysk samfunnsforskning.