I tiltalen hevder politiet at forskernes artikler hadde likheter med tekstenefra den venstreradikale terrorgruppen «Militante gruppe (MG)». En av likhetene var bruk av ord som gentrifisering. Politiet skriver også i tiltalen at Holm har hatt jevnlig kontakt med slike yttergrupper, møter av konspiratorisk art.

Saken har skapt sterke reaksjoner i internasjonale forskningsmiljøer. På et møte i American Socialogical Association (ASA) skrev 6000 sosiologer under på en resolusjon som avviste bruken av vitenskapelig publisert materiale som bevis i saker mot forskere.

Paragraf 129 a

Denne ble vedtatt i 1976 i etterkant av den tidens voldelige terrorisme. Den gir politiet store muligheter til overvåkning og hemmelighold av bevismateriale. Paragrafen er formulert for å slå ned på «foreninger» som vil ramme befolkningen ved bruk av vold, og som arbeider for å undergrave politiske, forfatningsmessige og økonomiske grunnstrukturer. Den gjør det også mulig å ramme bakmenn, «ideologiske ledere», selv om disse ikke deltar i noen aksjoner.

Lite oppmerksomhet i Norge

I Norge har saken fått relativt lite oppmerksomhet. Det undrer professor i sosiologi Lars Mjøset seg over. Saken har stort alvor i seg, mener han. Nylig har han skrevet en lengre artikkel i Sosiologforeningens tidsskrift Sosiolog-Nytt om saken. Deler av denne gjengir vi her i bladet på de neste sidene.

– Tror du dette er en type sak som kan skje i mange land, i så fall snakker vi om at forskers frihet henger i en tynn tråd?

– Tyskland er et spesielt land i så måte. Som jeg skriver i artikkelen, har landet en historie med terrorisme på 70-tallet, særlig fra den såkalte Bader-Meinhof-gruppen. Dette er et mørkt kapittel i den tyske venstresidens historie, og et ennå tristere minne fra den tiden da palestinerne trodde at internasjonal terrorisme kunne fremme deres sak. Det var på grunnlag av det som hendte da, at loven om terrorisme ble vedtatt. Og det er etter paragraf 129a at Holm ble tiltalt, en tiltale som nå er frafalt. Personlig tror jeg hele saken vil dø ut, men den er allikevel et signal om den nåværende krigen mot terror kan skape nye problemstillinger for visse grupper samfunnsforskere.

– Hva tenker du på da?
– Det går stadig større folkestrømmer over landegrensene i dagens situasjon. Den krigen mot terror som amerikanerne har startet etter 11. september 2001, kan i mange europeiske land føre til at visse innvandrermiljøer stemples som mistenkelige og fokuseres av overvåkningstiltak. Forskere som jobber med etnografiske metoder i forhold til slike miljøer, kan i en slik situasjon møte helt nye utfordringer i forhold til hva tidligere forskere på slike felter møtte.

– Tror du rett og slett at noen områder/tema ikke bør forskes på?

– Jeg har tiltro til at forskerne benytter seg av de muligheter deres relative selvstendighet gir. Det vil alltid være forskere som tiltrekkes av nettopp de områder som de makelig anlagte ville selvsensurere seg vekk fra.