For nå er internett kommet; en elektronisk «meteor».

– Jeg bruker dette bildet for å illustrere hvilke muligheter som nå ligger foran oss som sysler med vitenskap. Og som jeg mener vi er forpliktet til å bruke. Det er et etisk ansvar å dele kunnskap med hele kloden. Dette sier en entusiastisk Jørn Harald Hurum-, paleon-tolog* og førsteamanuensis ved Natur-historisk museum, Universitetet i Oslo. Han «brenner« for publisering av vitenskapelige tidsskrift i en såkalt Open Access (OA) løsning

Men hva menes med en åpen publisering i OA?

– OA brukes som et samlebegrep av mange. Noen snakker om åpen arkivering av kunnskap – slik som er en kontinuerlig bibliotekoppgave. At alle vitenskapelige artikler skal tas vare på og gjøres søkbare. Dette krever egne system på hvert undervisningssted, som igjen etter hvert kan samordnes med andre system i verden.

– Når jeg publiserer i OA, mener jeg noe annet. Jeg er opptatt av åpne løsninger når det gjelder produksjon av vitenskapelige tidsskrift. I mange år har forlagene tjent seg rike på forskere som mer eller mindre jobber gratis for dem. Rundt om i verden sitter det forskere som leser korrektur som redaktører eller gjør peer review ( vitenskapelig kontroll) av vitenskapelig arbeid for forlagene. Dette bruker de mye av sin dyrebare forskningstid på, tid som kunne vært brukt til forskning og undervisning.

I neste omgang selger forlagene artiklene i dyre tidsskrift, så dyrt at mange bibliotek og fattige deler av verden ikke kan kjøpe dem. En EU-rapport «Study on the economic and technical evolution of the scientific publication markets in Europe» viser at siden 1995 har prisene på vitenskapelige tidsskrift steget med 300 prosent.

Samme krav til kvalitet

Hurum forteller at i dag ligger ca. 10 % av de vitenskapelige tidsskriftene i en OA-løsning. Det utgjør omtrent 2500 av i alt de omtrent 20 000 som finnes. – Når jeg publi-serer i et OA-tidsskrift, er det selvfølgelig med samme krav til kvalitet som i et vanlig trykket medium. En artikkel skal være peer-reviwed og faglig vurdert av en redaksjon. Vel finnes det mange useriøse fagblad «det ute». Det er ikke dem jeg snakker om. Min forskning hadde vært fattig uten internett. Jeg har mer enn 1000 særtrykk hentet ned fra nettet. Disse er bidrag til mitt videre forskningsarbeid. Deling av kunnskap på denne måten gir mye større aktivitet – meg påvirker det til mer «aktiv» tankegang, sier han med et smil. Og glad kan denne mannen være om dagen. I skriv-ende stund holder han på å pakke kofferten for å reise tre uker til Svalbard. Der venter utgraving av en monsterøgle. "Den er stor som en buss og har tenner som slange-agurker" (sitat Aftenposten 23.07.07)

– Ja, det er et arbeid jeg gleder meg enormt til, og tenk hva vi får vite av kunnskap? Den levde altså på Svalbard for 150 millioner år siden, den gang var det et tropisk klima der. Det ville jo være meningsløst hvis jeg ikke skulle dele denne kunnskapen med dem som vil ha den?

Gratisarbeid

– Jeg nevnte så vidt dette «gratisarbeidet» som mange forskere sitter og gjør. Det bør stilles spørsmål ved denne «redaktørrollen». Mange forskere synes det er ærefult å bli spurt av de «tunge» tidsskriftene om å gjøre et stykke arbeid – det være seg korrektur eller peer review. Men er det riktig bruk av tid? I disse tellekanttider går jo dette på bekostning av egen produksjon, slik jeg ser det. Og argumentet med at det er til fagets beste, kjøper jeg ikke. Her er det personlig prestisje som settes foran faget.

Er det mange som tenker som deg?
– Jeg kjenner ingen, sier Hurum og humrer godt. – Det er ikke slik at jeg er den eneste som støtter OA. Men få går ut så åpent som meg mot den etablerte måten å publisere på. Mange av dem som er motstandere, er inhabile etter min mening. De er forskere som selv sitter i disse redaktørpostene og gjør arbeid for forlagene.

Globalt ansvar

– Jeg mener vi har et globalt ansvar i å pub-lisere i et åpent system. Det er meningsløst at forskere i den 3. verden, som ikke har råd til å kjøpe dyre tidsskrift, ikke skal få tilgang til forskning som er gjort for eksempel i deres eget land. Jeg tenker blant annet på hiv-aids forskning. Denne forskning-en ble nevnt som et eksempel på møtet Forskerforbundet hadde om OA før sommeren. Der fortalte Rune Nilsen, professor fra Universitetet i Bergen, at han hadde gjort hiv-aids forskning i Tanzania, som forskere der ikke fikk tilgang til fordi artiklene ble publisert i dyre, medisinske tidsskrift. Hva er dette for slag kunnskapsapart-heid? Dette vil jeg rett og slett ikke være en del av, sier Hurum bestemt.

Men det koster vel å publisere, også i en åpen løsning?

– Selvfølgelig koster det å drive et elektronisk tidsskrift. De har også en redaksjon som skal vurdere kvalitet. Så jeg bruker den støtten jeg får fra Universitetet, publiseringsstøtte, til å betale med. Forskjellen er bare den at i en åpen løsning får mange flere tilgang til kunnskapen, til forskjell fra et tidsskrift som bare kan kjøpes med dyre penger.

Tellekant og OA

Men hvordan forene denne måten å publisere på med tellekantprinsippet. Det er som kjent slik at på alle universitet og høyskoler får man poeng som forsker ikke bare etter hvor mye man publiserer, men også hvor man publiserer. Forskjellige tidsskrift har ulik grad av «impact« som det heter. Noen tidsskrift gir mer poeng enn andre. Disse poengene er med til å bygge karrière som forsker. Nettopp dette systemet gjør det spesielt vanskelig å være ung forsker i dag, mener Hurum.

– Jeg tror det er oss relativt unge forskere med faste stillinger som må ta kampen om en holdningsendring. Vi må ta diskusjonen, sier Hurum bestemt. – De fleste gamle professorene sitter og verner om egen ære og berømmelse. Der får vi ingen støtte. Og de unge kommer midt oppi et dilemma: Skal de følge sin ideelle overbevisning på bekostning av mulighet for fast jobb? Nettopp fordi systemet er slik i dag, kan de unge ikke ta støyten. Du skal være meget sterk hvis du tør stå imot. Jeg kan snakke og mene som jeg gjør, fordi jeg er kommet lenger og har fått den jobben jeg vil ha.

– Men tiden arbeider for at flere og flere tidsskrift med høy «impact» blir med i OA-løsninger. Noen forskningsinstutisjoner og finansierere, som Cern, Welcome Thrust, National Science Foundation, har begynt å kreve dobbeltpublisering, altså at artikkel-en skal ut i en OA-løsning. Dette at flere store, renommerte tidsskrift har begynt å gå foran, med betalingsløsninger for dette, gir håp om endring, sier Hurum optimistisk.

Opphavsrett

Men hva med opphavsrett, noen kritikere mener det er et problem i forbindelse med OA?


– Det kan jeg ikke se gjør noen forskjell. Hvis du får artikkelen din inn i et vanlig trykket tidsskrift, gir du ofte fra deg alle rettigheter da også. Tekst, bilder, kurver – alt kan de bruke som de vil. På nettet har jeg ingen kontroll på hvem som bruker hva. Men det blåser jeg i. Jo mer mine data blir brukt, jo mer fornøyd blir jeg.

Men ser du noen svakheter ved en OA-løsning?
– Brukt på rett måte, ser jeg ikke det. Men jeg ser to klare utfordringer. Det ene er å lære seg å skille gode tidsskrift fra dårlige. Alt som ligger ute er ikke bra, alt som er trykket er ikke bra. Men jo mer man bruker nettet, jo flere forlag som kommer på banen, jo mindre blir denne problematikken. Sikring av kvalitet er et «must», ellers gir kunnskapen ingen mening.

Kildekritikk

En annen og større utfordring er å lære studentene kildekritikk. De kommer ferske og uten erfaring til masse forskjellige artikler gjennom databaser, arkiv og tidsskrifter. Det ene er å være kritiske til hvordan de bruker kunnskapen. Det andre er å oppdra til kildehenvisning. Man skal ikke «stjele» annen kunnskap. Alt man finner på nettet eies av noen. Jeg har et viktig budskap til sist, sier Hurum.

– En holdningsendring og endret praksis vil ta tid, selv om det er signaler i tiden på at noe skjer. Men det holder ikke at noen ildsjeler i fast jobb, som meg, bærer fanen høyt. Nei, her må både Forskningsrådet og de politiske partier på banen. Det handler om noe så viktig som demokratisering av forskning, slår han fast. Jeg tror de store forlagene vil forsvinne på samme måte som dinosaurene. Få med det, smiler paleontologen til sist.

Mer info:
svensk open access base med 2767 tidsskrift