Intervjuet finner sted innenfor portene til Botanisk hage i Oslo, og den tyske forskeren og botanikeren Klaus Ammann er i sitt rette element, når han går entusiastisk mellom rekkene av hekker, busker og blomster.

- Du forstår: Så lenge mennesker har drevet oppdrett, enten det er av dyr eller planter, så har vi drevet genmanipulering. Ikke ved hjelp av mikroskop og datamaskin, nødvendigvis, men gjennom ved å la forskjellige dyr pare seg med hverandre, eller bestøve planter med frø fra planter med andre egenskaper. Dette er ikke noe nytt, og jeg kan ikke helt se hva som er grunnleggende mer uetisk i genmanipulering, fordi man gjør det med mer avanserte metoder, spør Ammann retorisk.

 - Jo, det skal jeg si deg, repliserer Brewster Kneen. Han er kanadisk intellektuell og tidligere bonde og i sterk opposisjon til genmodifisert raps, og dermed også motstander til markedsføring av den. Det har han flere grunner til:
- For det første er det inngrep i naturen vi ikke aner konsekvensene av. Vi snakker om at vi har drevet målrettet avl lenge, ja, nettopp. Se på de miljømessige konsekvensene det allerede har gitt, hvilke arter som har forsvunnet, hvilke områder av kloden som er ødelagt for alltid. For det andre må vi se på hvilke motiver som ligger til grunn for produksjonen av genmodifisert raps. Neppe hensynet til bønder i den tredje verden som ikke kan konkurrere mot det industrialiserte landbruk i Vesten. Her er det snakk om store konserner hvis fremste mål er å tjene penger.

- Jeg er enig med Brewster i at etiske hensyn må ligge til grunn når man setter i gang produksjon av genmodifiserte organismer i så stor skala som vi ser i Canada og USA, sier Klaus. – Vi ser ikke helt det samme her i Europa – heldigvis. Da er det kanskje lettere å se på det med større intellektuell distanse, om du vil. Det er dessuten helt klart at vi må holde øye med konsekvensene av inngrep av denne typen. Men sånn er det med mange teknologiske nyvinninger: De kan forårsake katastrofer i stor skala hvis de faller i feil hender. Men brukt på en klok måte, kan genmodifisering være et gode, mener Klaus Ammann.

Tilbake til den etiske matrisen, er den er godt verktøy for å kartlegge disse spørsmålene?

- Ja, det kan være en god metode til å undersøke hvilke verdier som står på spill når det gjelder etiske avveininger, og det kan gi et balansert bilde av konsekvensene for forskjellige grupper, nå og i fremtiden. Vi kan for eksempel se at kunnskapen om gener og hvordan de kan modifiseres kan gi stor gevinst her og nå, men kan ha omkostninger for kommende generasjoner. Hvis man setter opp fremtid som et parameter i matrisen, kan vi inkludere grupper som ikke kan føre sin egen sak nå. På den annen side, kan denne etiske matrisen bli en problemmultiplikator. Man får øye på flere og flere problemer for flere og flere grupper, det være seg arter, grupper av mennesker eller landområder. I verste fall kan det skape flere problemer enn det løser, mener Ammann.

- Ikke nødvendigvis, mener Brewster Kneen. - En etisk matrise kan være et svært godt verktøy for kartlegge ulike felt omkring et problem. Men det viktigste er allikevel utgangspunktet, nullpunktet om du vil. Det er hvilket spørsmål du velger å undersøke ved hjelp av matrisen.

I vårt tilfelle var det om man skulle tillate markedsføring i Norge for produktet genmodifisert raps. For meg ble dette feil, fordi jeg mener grunnproblemstillingen – nemlig om skal man tillate genmodifisert raps i det hele tatt, mangler. Da virker matrisen mer tilslørende enn oppklarende, mener Brewster Kneen.
De to entusiastene er enige om akkurat det: Skal man bruke den etiske matrisen med hell, må den være basert på et felles fundament. Og at motivene for det er klart på forhånd.

- Nettopp, sier Brewster Kneen. - Det er nesten umulig å komme til noen enighet, eller å få tillagt alle sidene like mye vekt hvis man ikke har noe felles utgangspunkt. Og det opplevde jeg at vi ikke hadde her. Og hvem skal ha makten til å trekke konsekvensene – hvilken av ytterpunktene i en verdidiskusjon skal ha myndighet til å skjære gjennom? Jeg fikk ikke noe svar på det i denne workshopen, sier Brewster Kneen.

Opphetet

- Det var høyt tempo og høyt engasjement i diskusjonene, bekrefter Ellen-Marie Forsberg.

- Ja, diskusjonene gikk så høyt at vi rakk ikke frem til siste del av matrisen – nemlig der man skal trekke konklusjoner. Det vil heller aldri være automatikk i en slik matrise. Men det er et nyttig rammeverk som kan gi et bedre faktagrunnlag enn hvis vi diskuterer en problemstilling på vegne av en enkelt gruppe.

Å hente inn hensynet til flere sider, og alltid i forhold et sett av etiske prinsipper, gir oss i alle fall en bedre mulighet til å få større balanse og et bedre faktagrunnlag enn hvis vi ser oss blinde på en konsekvens eller verdi i forhold til andre. Dessuten vil en slik matrise gi oss muligheten til å referere tilbake til den før vi konkluderer og gir råd videre i beslutningsprosessen, konkluderer Ellen-Marie Forsberg.