Det snakkes så mye for tiden om etikk, det være seg i næringslivet, i politikken eller innenfor akademia. Naturlig nok er etikk en del av hverdagslivet til Forskningsetiske komiteer. Som nyansatt prosjektmedarbeider i den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) i året 1999, fikk Ellen-Marie Forsberg kjennskap til det vitenskapelige arbeidet til Ben Mepham da hun var på en internasjonal konferanse. Han hadde utviklet en metode til bruk i etiske diskusjoner.

Forsberg forklarer at NENT den gangen ble bedt om å bidra med etiske vurderinger i forhold til teknologiutvikling i fiskeriene. – Prosjektet var samfinansiert av Fiskarlaget og Forskningsrådet, forteller hun videre. – Målet var å bringe fram ulike scenarier om hvilke veier utviklingen kunne gå. Til disse scenariene skulle det også være etiske diskusjoner.

- Denne måten å få fram ulike etiske argumenter på – ved hjelp av en matrise - syntes jeg var spennende. Og da det dukket opp midler til en doktorgrad innenfor Forskningsetiske komiteer, søkte jeg. Så doktorarbeidet springer ut fra dette prosjektet, forklarer hun videre.

Kvalitetssikring

Forsbergs avhandling, A Deliberative Ethical Matrix – Justification of Moral Advice on Genetic Engineering in Food Production, tar utgangspunkt i at Forskningsetiske komiteer rutinemessig gir råd i forhold til etiske problemstillinger. Hun spør i avhandlingen hvordan man kan sikre kvaliteten ved slike råd, spesielt når det gjelder råd om kontroversielle spørsmål med konsekvenser for mange berørte parter.

- Jeg synes man bør forvente at en metode for etiske vurderinger skal være til å stole på, at det som kommer ut av arbeidet, har en kvalitet som gir et godt beslutningsgrunnlag. Det holder ikke å si – på den ene siden så slik; på den andre siden heller slik. Man skal kunne trekke fram konklusjoner som fører til konkrete råd.
For å gjøre det, må man begrunne på hvilket grunnlag man gir dette rådet.

- Og det prøver du å vise?
- Jeg anbefaler i avhandlingen å bruke en etisk matrise i en deltakende prosess. Denne metoden benytter et skjema bestående av generelle etiske prinsipper som spesifiseres i forhold til hva de betyr for partene i en sak. Matrisen egner seg veldig godt til å kartlegge verdier, men kan være kontroversiell i forhold til å trekke konklusjoner, fordi noen verdier vil bli prioritert fremfor andre, forklarer hun og fortsetter:

- I praksis betyr det at vi lager en workshop hvor vi inviterer inn personer, berørte parter, som kan noe om emnet eller som på en eller annen måte er berørt av tematikken. Man må sørge for å få fram et bredt spekter av etiske argumenter, slik at forskjellige perspektiver kommer fram. En kritikk som lett kan komme hvis man har tatt en for rask etisk vurdering, er at man ikke har tatt hensyn til alle parter. Det har vært viktig for meg å vise at hvis man ikke har hørt på alle berørte parter, kan man heller ikke vite om konklusjonen er etisk holdbar.


Nettopp fordi etisk matrise gjør bruk av en deltakende prosess, er det ikke noe som jeg, eksperten, trer ned over hodet på deltakerne. Matrisen blir skapt i prosessen. Jeg leverer bare malen, forklarer Forsberg.

Verdiworkshop

- Du skal om kort tid prøve metoden på et dagsaktuelt tema: Skal man tillate markedsføring i Norge for en variant av genmodifisert raps?

Det er et alvorlig og viktig spørsmål. Genmodifisert raps kan brukes som fôr-middel både innen fiskeri og landbruk. Om produktet kommer til Norge, er det første gang et GMO-produkt blir en del av matkjeden i Norge. Det er firmaet Mosantos som ønsker å markedsføre dette produktet i Norge.

Produktet er godkjent til bruk i bl.a. i EU og USA, men det er fortsatt diskusjon om dette er forsvarlig. Miljøvernere frykter negative effekter på miljøet, mens Monsanto sier det ikke finnes noen risiko. Noen bønder opplever økt lønnsomhet og effektivisering av jordbruket, mens andre klager på dårlig behandling fra Monsanto, forteller Forsberg.

- Vi ønsker med vårt arrangement å få til en etisk diskusjon med berørte parter her i landet. Til workshopen har vi invitert representanter fra Canada, både en representant for urbefolkningen og en tidligere bonde, begge med egne perspektiver på den genmodifisert rapsen. Vi har også invitert Monsanto, men de har takket nei. Men vi prøver å finne andre som kan representere industrien, sier hun forhåpningsfullt.

Målet er konklusjon

- Målet med møtet er å kunne levere et resultat som de norske myndigheter kan ta i betraktning når de vurderer saken, sier Forsberg. - Gjennom å bruke matrisen vil vi få opp alle mulige relevante argumenter. Etter en slik grundig prosess, kan man trekke en konklusjon som er basert på det som er rimelig å tro er mest riktig.

En slik etisk matrisemetode brukt på dette eksemplet om genmodifisert raps kan rett og slett forstås som en operasjonalisering av genteknologilovens § 1, som sier at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og framstilling av klonede dyr skal skje på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.

Etisk matrise

Fundamentet i en etisk matrise er et sett generelle etiske prinsipper på den ene siden og grupper av ulike berørte parter på den andre. Hvilke etiske prinsipper en bør ha med i en etisk matrise, er fortsatt noe omdiskutert i litteraturen og vil kunne variere ut fra ha brukerne av matrisen oppfatter som korrekt. NENT har tidligere brukt rettferdighet, verdighet og velferd som grunnleggende etiske prinsipper.
Innholdet i selve matrisen er spesifikasjoner av de generelle etiske prinsippene i forhold til hver berørt part innenfor et saksområde. Med hensyn til genmodifiserte avlinger kan dette bety: Hva er det viktigste velferdstemaet for bøndene? Hva betyr verdighet for forbrukerne? Hvordan må rettferdighet forstås for fremtidige generasjoner?
Den etiske matrisen er en videreføring av prinsippbasert metode spesielt tilpasset kompleksiteten i beslutninger som angår brede samfunnsmessige temaer.
Selv om matrisen i prinsippet kan anvendes av en etisk ekspert isolert, kommer dens virkelige verdi til uttrykk i bruk i en deltagende prosess. Representanter for de berørte partene får selv mulighet til å spesifisere prinsippene og eventuelt modifisere strukturen (endre prinsipper eller endre berørte parter) slik at alle verdier kommer frem. Når gruppen som helhet har akseptert spesifikasjonenes utforming, fungerer matrisen som et grunnlag og en samlende struktur i en verdidiskusjon.
Mer informasjon om etiske metoder: www.etikkom.no/Etikk-torget/verktoykasse