Disse eksperimentene har hatt stor betydning for både flygning, romfart og utvikling av sikrere setebelter. Selv risikerte han livet. John Paul Stapp ble kalt «verdens raskeste mann». Han ble også verdens raskeste til å stoppe.

Medisinsk forsker på g-kraft

Han ble født i 1910 i Brasil hvor hans foreldre var misjonærer fra Texas. Etter hvert dro deler av familien tilbake til hjemlandet hvor John Paul studerte medisin. Etter å ha avlagt doktorgraden begynte han i 1944 i det amerikanske forsvaret som vernepliktig lege. På en konferanse om flymedisin i 1945 fikk han sin første smak på luftfartsforskning. Det amerikanske krigsdepartementet hadde akkurat planlagt en studie for å bedre sikkerheten for piloter.

Stapp meldte seg til prosjektet både som forsker og som frivillig forsøkskanin. Den vanlige oppfatningen var den gang at et trykk på 18 ganger jordens tyngdekraft, dvs. 18 G, ville være dødelig. Stapp skulle komme til overleve et trykk på over 40 G i løpet av prosjektet.

Rakettslede

For å teste hvordan voldsom akselerasjon og oppbremsing påvirker kroppen, bygde de en tung slede som gikk på skinner. Til sleden var det festet fire rakettmotorer som gikk fra stillestående til over 1000 km/t på fem sekunder, eller omtrent samme fart som en pistolkule fra en kaliber .45. Dette nærmer seg lydmuren. Tilsvarende kunne sleden stanses på et øyeblikk. Bremsesystemet skulle ha vært det kraftigste som var utviklet på den tiden. Dette resulterte i voldsomme G-krefter.

Første gang de testet sleden, var det uten mennesker som passasjerer, heldigvis, for den sporet av. Etter å ha forbedret den, startet forsøkene med mennesker fastspent. Stapp var en av dem som meldte seg flere ganger til sledeturene.

I 1954 hadde han vært gjennom 29 kollisjoner med rakettsleden med et gjennomsnittlig trykk på 25 G. Den kraftigste kollisjonen utløste over 40 G, som tilsvarer at man kjører rett inn i en fjellvegg i omtrent 190 km/t. Stapp kunne selv gå fra forsøket. I Time Magazine ble han omtalt som «verdens raskeste mann» og «luftforsvarets helt» og preget forsiden i september 1955.

Et trykk på opptil 5 G er det vanlig at mennesker kan takle uten å miste bevisstheten. Dette er utfordringen for jagerflygere, som under flygning, kan oppleve opp mot 10 G. For å unngå at pilotene besvimer er de utstyrt med såkalt G-drakt, som hindrer dem i å besvime ved at blod presses til hodet. Stapp skal ikke ha mistet bevisstheten i forsøkene til tross for at han ble utsatt for mer enn fire ganger så stor kraft.

Påbudt med bilbelte

I 1966 ble det i USA innført påbud om bilbelte i alle nye biler. Dette var ikke minst takket være innsatsen til Stapp og teamet hans. Forskningen viste også at ved å ha ryggen mot fartsretningen, tåler menneskekroppen et betydelig høyere antall G enn i en framovervendt posisjon. På en rekke fly i det amerikanske forsvaret ble det derfor montert bakovervendte seter. På samme måte anbefaler norske trafikkmyndigheter at de minste barna sitter med ryggen mot fartsretningen. Nettopp fordi påkjenningen da blir minst ved en kollisjon.

Murphys lov


Et svært kjent sitat skal også ha oppstått i forbindelse med arbeidet med rakettsledene. Ulike kilder oppgir ulik opphavsmann. Om det var Stapp selv eller hans medarbeider kaptein Edward A. Murphy jr. som uttalte det, så er i alle fall sitatet «alt som kan gå galt, går galt» knyttet til dette prosjektet. Sitatet er siden blitt hetende Murphys lov.

For oberst Stapp gikk det heldigvis ikke så galt. Til tross for de enorme påkjenningene han utsatte seg selv for, overlevde han alle forsøkene. Han fikk skader på netthinnene, hjernerystelse og bruddskader, men ikke varige alvorlige skader. Synet var det eneste som skal ha tatt varig skade, da han stadig fikk bloduttredelser i øynene etter de voldsomme G-kreftene. Stapp fortsatte å arbeide med kollisjonsforskning og utvikling av sikrere biler.
I 1955 inviterte Stapp en rekke forskere, forsvar, bilprodusenter, medisinere, trafikkmyndigheter til en demonstrasjon av kollisjonstesting med biler. Dette ble opptakten til den årlige Car Crash Conference som i år arrangeres for 51. gang.

«Verdens raskeste mann» døde i 1999, fredelig mens han sov, nesten 90 år gammel.


Kilder:
Det amerikanske flyvåpenets nettsider:
www.af.mil
Wikipedia
Stapp Car Crash Conferences nettsider:
www.stapp.org