Steinar Funderud er cellebiolog og har forsket på stamceller siden 1990. Han forklarer at grunnen til at det er blitt så stor interesse for stamcelleforskningen de siste 10 årene, er at man ser for seg at mennesker kan helbredes for en rekke alvorlige sykdommer. I motsetning til bruk av vanlige legemidler, som ofte bare lindrer symptomer uten å helbrede, vil behandling med stamceller kunne gi varig helbredelse uten bivirkninger.

To hovedkilder

– Du snakker om både stamceller og embryonale stamceller. Hva er forskjellen?

– Det finne to hovedkilder for stamceller. Den ene er kroppens egne stamceller (de kalles somatiske eller adulte på fagspråket). Disse stamcellene bruker kroppen til selv å reparere skader på vev og organer. Slike celler er problematiske å få tak i fordi vi har så få av dem. I tillegg er de fleste vanskelige å dyrke i laboratoriet.

Den andre hovedkilden som en stamcelle kan isoleres fra, er fra et befruktet egg 6–14 dager etter befruktning. På dette stadiet i utviklingen har det dannet seg uspesialiserte celler, som skal bli til embryo og senere foster. Fra disse uspesialiserte cellene kan det utvikles det vi kaller en embryonal stamcelle. Den kan dyrkes og modnes til den celletypen man ønsker å erstatte i kroppen.

– Når starter utviklingen av et embryo?

– Først blir egget befruktet. Så begynner den befruktede eggcellen å dele seg og blir til flere celler. Etter 5–6 dager er den blitt til en blastocyst eller en embryonal stamcelle. Medisinsk sett er ikke dette et embryo, det er bare en ball eller en celleklump hvor det ytterste laget blir til morkaken. Den indre massen inneholder cellene som skal bli til embryoet. Fra uke 2 fester denne blastocysten seg på livmorveggen. Fra dette tidspunktet starter utviklingen av embryoet. Men fra uke 8 og fram til fødsel snakker vi om et foster.

– Betyr det at et embryo bare er å finne inne i en livmor og ikke i laboratoriet?

– Ja, slik er det. I laboratoriet har vi de befruktede eggene som er blitt til overs etter prøverørsteknikken. Embryoet finner du bare inne i kvinnens kropp hvis det befruktede egget fester seg til livmoren.

Etikk

– Har du etiske betenkeligheter med denne forskningen?

– Jeg ville ikke like å sette i gang å produsere befruktede egg til forskningsformål, men overtallige befruktede egg mener jeg vi like gjerne kan forske på – som å kaste dem. Jeg synes det er mer etisk å bruke dem; veid opp mot de sykdommene disse cellene kan være med på å helbrede. Forskningen på embryonale stamceller er meget viktig for å få kunnskap om hvordan vi i framtiden kan anvende slike celler i terapi. Men veien er lang og tiden knapp, slik jeg ser det.

Det å studere denne prosessen fra befruktning fram til stadiet mot foster, har gitt verdifull kunnskap om livets første stadier. Denne kunnskapen kan vi bruke på ulike områder innenfor medisinen.

– Når bioteknologiloven er blitt slik at det i dag tillates både prøverørsbefruktning, abort og også i noen tilfeller prøverørsdiagnostikk, synes du det er noen grunn for ikke å kunne forske på overtallige befruktede egg?

– Jeg har hele tiden hørt til tvilerne. Men disse overtallige eggene skal aldri bli til et nytt menneske. Kvinnen har fått den graviditeten hun ønsket. De resterende eggene skal aldri settes tilbake i en livmor. Tvilen min handler om at det tross alt er en menneskespire – derfor er det etisk vanskelig.

– Vil det være etisk bedre å stoppe slik forskning som har i seg slike vanskelige dilemma som dette?

– Ethvert samfunn må kunne diskutere de vanskelige spørsmålene. Det er viktig å kunne se på hvor mye dette har å si for mennesker som ikke har behandlingstilbud i dag. Man kan velge et ståsted ut ifra teori og prinsipp om menneskeverd også på et befruktet egg. Men når det kommer til stykket, vil de aller fleste likevel si ja – hvis det var en nær person som skulle trenge behandling basert på stamcelleforskning av denne typen. Derfor mener jeg at hver og en bør stille seg dette spørsmålet for virkelig kjenne på konsekvensen av et ja eller et nei.

– Har prosjektet ført til endret ståsted for deg?

– Som biologisk forsker har jeg følt et ansvar for å bringe inn biologisk kunnskap i diskusjonen. Det har vært lærerikt å få høre andres syn og prøve å forstå deres ståsted. Derfor synes jeg prosjektet har vært interessant å være med i. Det er ikke ofte biologer sitter med så mange «tenkere» og vurderer etikken opp og ned. Jeg må nok innrømme at det fra tid til annen har vært mye teori for meg som praktiker.

Prosjektarbeidet har ikke ført til at jeg har endret standpunkt, men jeg er blitt tryggere på mitt eget ståsted, sier forskeren som spent ser framover på mulighetene for stamcelleforskningen. Han håper det nye forslaget til bioteknologilov vil tillate forskning på overtallige befruktede egg. Loven skal behandles i vårsesjonen i Stortinget.

I henhold til «Vær Varsom»-plakaten § 2.3 opplyses om at intervjuer er gift med biolog og forsker Steinar Funderud.

Nytt lovforslag

Ot.prp. nr. 26 (2006–2007). Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg)

Det nye lovforslaget lagt fram på en pressekonferanse 26. januar. Et kort utdrag fra forslaget som gjelder bruk av overtallige befruktede egg:

Regjeringen legger med dette fram forslag til endringer i lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Endringene innebærer forslag om å åpne for forskning på overtallige befruktede egg på bestemte vilkår og begrenset bruk av genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i kvinnens livmor (preimplantasjonsdiagnostikk).

Kapittel 3 omhandler forskning på overtallige befruktede egg, herunder departementets vurderinger og bakgrunnen for lovforslaget om å åpne for forskning på overtallige befruktede egg.

Etter dagens lovgivning er forskning på befruktede egg og materiale fra disse ikke tillatt. Forslaget går ut på å tillate forskning på overtallige befruktede egg på klart avgrensede områder. For det første foreslås det å åpne for forskning på overtallige befruktede egg når formålet er å utvikle og forbedre metoder for assistert befruktning og genetiske undersøkelser av befruktede egg. For det andre er det ønskelig å åpne for bruk av overtallige befruktede egg og materiale fra disse til forskning når formålet er å oppnå ny kunnskap med sikte på behandling av alvorlige sykdommer. Det kan bl.a. være mulig at forskning på stamceller fra overtallige befruktede egg kan bidra til å finne metoder for behandling av alvorlige sykdommer som Parkinson, hjerteinfarkt, multippel sklerose (MS), ryggmargsskader, demens, kreft, HIV/AIDS og diabetes.