– Bakgrunnen for at jeg tok initiativet til dette prosjektet , er et av de heteste og vanskeligste problemene som diskuteres internasjonalt innen bioetikken i dag: Hvordan skal man stille seg til spørsmålet om å bruke stamceller fra menneskelige embryoer til forskning og eventuelt etter hvert også til klinisk terapi?

Kontroversielt

Temaet er kontroversielt, og standpunktene varierer på tvers av fagmiljøer og geografiske grenser. Ulikheten i etisk vurdering viser seg også i form av forskjellig politisk regulering og lovgivning fra land til land. Hensikten med dette spesifikke prosjektet har vært å belyse problemfeltet ved hjelp av ekspertise fra flere ulike fagområder som kan bidra med relevante perspektiver til saken, forklarer Østnor og fortsetter:

– Målsettingen var å levere et kvalifisert bidrag til den tverrfaglige drøftingen av emnet. Et utvalg av de forelesningene som er levert på konferanser og workshops i løpet av prosjektet, vil bli publisert internasjonalt i en bok på engelsk. I tillegg har styringsgruppa for prosjektet utarbeidet et felles «Statement» med medlemmenes synspunkter til hovedaspekter av tematikken. Også dette dokumentet vil bli publisert i nær framtid. Forhåpentligvis kan det gi nyttig kunnskap om stamcellefeltet og oversikt over aktuell refleksjon til de etiske problemstillingene som reises.

– Har det vært utfordrende å samle folk fra ulike profesjoner og ståsted om et så alvorlig tema?


Med et så bredt spekter av fag og miljøer sier det seg selv at standpunktene har spriket på tvers av fagfeltene. Men alle har vært opptatt av å levere substansielle og konstruktive bidrag til klargjøring av de mange delproblemene.

– Hva er et embryo for deg? Er det like verdifullt som et menneske?


– I biologisk og medisinsk forstand kan et humant embryo bestemmes som et befruktet egg fra og med fertiliseringen inntil utgangen av 8. leveuke. Selv om man innenfor disse fagene stundom skjelner mellom ulike faser i menneskets tidlige livshistorie, er det viktig å fastholde at det dreier seg om en kontinuerlig utvikling uten sprang.

Homo sapiens


– Med henblikk på vårt etiske ansvar overfor en slik organisme, vil jeg vektlegge at vi har å gjøre med et menneskeliv, fortsetter Østnor. – Det dreier seg om et eksemplar av arten homo sapiens. Ethvert slikt liv har en verdi som ikke grunner seg på dets egenskaper og kvaliteter eller på dets betydning for andre. Denne verdien er en verdi i seg selv i kraft av at det gjelder et menneskeliv. En slik verdisetting inkluderer en rett til ikke å bli tatt livet av eller ødelagt, slik jeg ser det. For moralske aktører impliserer det plikten til å vise respekt i betydningen «å ikke skade». Menneskelivets unike verdi gjelder fra dets begynnelse til dets slutt.

- Hva er vanskeligst for deg i denne diskusjonen – når du vet at mennesker kan bli behandlet for alvorlig sykdom hvis man får mer kunnskap (og man vet i dag at adulte stamceller ikke gir like nyttig forskning)?


– Det etiske dilemmaet tilspisser seg selvsagt i konflikten mellom på den ene siden plikten til å verne om menneskelivet i dets aller første fase og på den andre siden formålet å vinne kunnskap om menneskets biologiske utvikling og muligheten for å kunne helbrede alvorlige sykdommer. Men her, som ellers, gjelder at hensikten ikke helliger midlet. Et udiskutabelt gode er reduksjon av lidelse ved medisinsk behnadling, men forsøk uten samtykke, forskning på barn osv. er tiltak som forkastes av medisinsketiske kodekser fordi det er i strid med respekten for integritet. Stamceller fra embryoer som dødes, er etter min mening også en strategi hvor man krenker integriteten. Man reduserer menneskelivets verdi ved å gjøre det til et instrument for noe som man håper skal vise seg tjenlig kurativt.

Alternativ metode


– Skal man stoppe forskningen til man finner andre metoder?


– Medisinsk forskning på stamceller behøver naturligvis ikke å opphøre selv om man ikke benytter seg av humane, embryonale stamceller. For det første foregår det for lengst forskning på stamceller fra voksne, såkalte adulte stamceller. Selv om disse ikke har det samme potensiale som embryonale stamceller, kan man utvilsomt vinne verdifull biologisk og medisinsk kunnskap gjennom dem. For det andre skjer det i ulike deler av verden en energisk forskning på alternative kilder til stamceller. Det er uenighet blant naturvitenskapsfolk med hensyn til hvilke muligheter som på denne måten kan åpne seg. Hvis man ved noen av disse strategiene kan etablere stamceller uten destruksjon av humane embryoer, har man oppnådd et viktig gjennombrudd.

Ikke kast


 

– Mener du at det er bedre å kaste overtallige befruktede egg enn å si ja til forskning på dem?
 

– Det kan i første omgang virke selvsagt at vi må kunne høste en eventuell kunnskapsmessig gevinst fra menneskeliv som uansett skal avsluttes. Men slik tenker vi ikke om fødte mennesker som er dømt til døden – hvorfor da om ufødt liv?

Mot bruken av overtallige, humane embryoer til forskning finnes det flere tungtveiende argumenter: Det tilkommer også et embryo en rettighet til liv. Hvis vi kaster et befruktet egg, avslutter vi eksistensen til en organisme som har potensialitet til å bli et fullbårent menneske. Forsker vi på embryoer som er til overs, kan det danne et behov for å framskaffe flere.

Forskning på overtallige, humane embryoer er etter mitt syn et dobbelt overgrep. For det første gjør vi dem kun til midler for en eventuell ny innsikt. For det andre tar vi livet av dem. Her er teologen klar i sitt syn.

– Du har ditt syn forankret i en tro, hvordan virker de forskjellige biologiske og filosofiske argumentene på deg?


Mitt syn på forskning på humane embryoer grunner seg til sjuende og sist på forestillingen om menneskelivets iboende verdi. Hos meg personlig er dette en del av min kristne tro på at mennesket er skapt av Gud. Derfor skal dets liv vernes og dets kropp ikke utsettes for overgrep og skade. Men en slik verdsetting er ikke eksklusivt begrenset til kristentroen. Den samme vurderingen kan gis annen begrunnelse ut fra religion, livssyn, metafysikk osv.

Ikke uten tro


Lars Østnor forteller at samtalene med medisinere, biologer og filosofer har lært ham at heller ikke de er uten «tro». Deres etiske bedømmelse av hvilken verdi menneskelivet har, er ingen ren naturvitenskapelig eller livssynsnøytral vurdering. Den er i større eller mindre grad bestemt også av deres menneskesyn og etiske normer. Ulik konklusjon i spørsmålet om forskning på humane embryoer er derfor ikke et spørsmål om teologi mot biologi og filosofi, men om ulike etiske vurderinger. Dette bekreftes også av at skillelinjene kan gå på tvers av faglig tilhørighet.

– I prosjektgruppa har vi kunnet samle oss om en positiv vurdering av stamcelleforskning generelt med sikte på ny innsikt – og likeså av forskning på alternative kilder til stamceller, forklarer prosjektlederen. – Vi deler oppfatningen at et embryo er et menneskeliv som har etisk verdi og skal vises respekt. Men noen betrakter embryoets verdi som varierende, idet de tenker at den øker etter hvert som embryoet utvikler seg. Andre tildeler det den samme retten til liv og integritet fra befruktningen til fødselen.

– Det finnes derfor ingen annen vei videre enn å høre på hverandres argumenter, uansett faglig og etisk ståsted, og så bedømme bredden og tyngden i de begrunnelsene som leveres for de forskjellige handlingsalternativene. En meget lærerik prosess har det vært, avslutter Østnor.