Boken, som kom i 2000, inneholdt alvorlige anklager mot antropologisk og genetisk forskning utført på disse indianerne, som holder til i regnskogen i Amazonas på grensen mellom Brazil og Venezuela. Inntil nylig har folkegruppen langt på vei vært isolert fra omverdenen.

Journalisten Patrich Tierney hadde to hovedanklagede: antropologen Napoleon Chagnon, og den nå avdøde professor i genetikk, James V. Neel. Anklagene mot Chagnon gikk ut på at han medvirket til voldelige handlinger, blant annet ved å gi Yanomami-folket macheter. Dernest oppmuntret han dem til krigføring for å kunne studere og dokumentere deres voldelige atferd. Anklagene mot Neel var enda mer alvorlige. Tierney påsto at Neel påførte flere hundrevis, hvis ikke tusener, av Yanomami-indianere en farlig meslingvaksine (Edmonson B). I tillegg påsto han at Neel ga instruksjoner til sine medforskere om ikke å hjelpe de syke og døende, med den begrunnelse at de skulle observere og dokumentere, ikke gripe inn i det som skjedde.

Tierneys bok viste seg imidlertid å inneholde en rekke faktiske feil, og anklagene mot Neel og Chagnon har ikke latt seg dokumentere. American Anthropological Association (AAA) skriver blant annet at Tierneys bok alt i alt gir en uredelig og sensasjonalistisk fremstilling. Likevel mente AAA at Tierney reiste etiske spørsmål som måtte diskuteres nærmere. Dette har ført til en lang rekke artikler som fokuserer på Yanomami-indianerne og antropologisk forskningsetikk.

Når det gjelder anklagene mot Neel, gjorde både AAA og National Academy of Science sine undersøkelser, og fant at vaksinen som ble gitt var sikker og ikke kunne ha ført til spredning av meslinger. Meslingene skal ha kommet til regionen gjennom brasilianske misjonærer. Da epidemien var et faktum, skal Neel ha lagt all forskning til side og konsentrert seg om å hjelpe de syke og døende. Det er heller ikke funnet dokumentasjon for påstandene om at Chagnon oppfordret Yanomami-indianerne til voldelige handlinger.

Chagnon og Neel har selv skrevet bøker. Boken som Chagnon skrev fra sine feltstudier, «Yanomamo, The Fierce People», en mye sitert og lest bok, underbygger et karikert og forenklet inntrykk av Yanomami-indianerne som et voldelig folk, «a fierce people». På kort tid ble de et av de mest kjente stammefolkene i verden, og det man stort sett fikk vite om dem, var at de var voldelige. Man kan spørre hvilken betydning dette har hatt for hvordan myndighetene og andre grupper i området har behandlet Yanomami-indianerne, for eksempel i spørsmål om landområder og selvråderett.

Neel kalte sin selvbiografi Physician to the genepool. Forskning på «naturlige» og «rene» samfunn bestående av små, genetisk isolerte individer skulle gi kunnskap som kunne forklare den menneskelige evolusjon. En av Neels hypoteser, som Chagnon videreutviklet, var at genet for lederskap ville ha en selektiv fordel, fordi mannlige bærere av genet kunne få tilgang til flere kvinner og dermed formere seg oftere. «Vinnerne» i den evolusjonære utviklingen var altså de mest aggressive mannlige krigerne.

Neel og Chagnons forskning fulgte ikke de retningslinjer som i dag gjelder for innhenting av informert samtykke. Et interessant spørsmål er hvordan dette prinsippet skal forstås, når man studerer et folk som Yanomami-indianerne. Hadde de noen mulighet til å skjønne rekkevidden av hva de deltok i? Det er mulig at man på tvers av språklige og kulturelle barrierer kan forklare helseeffektene av forskningen, men har de mulighet til å forstå konsekvensen av at deres kultur blir beskrevet i bøker og artikler verden over? Hva gjør det med deres selvbilde å bli betegnet som primitive og voldelige, hvis de i det hele tatt får vite det?

Boken til Tierney er stemplet som lite troverdig, og den endelige sannheten om hva som skjedde eller ikke skjedde på 60-tallet får vi aldri. Det virkelige interessante spørsmålet er hvordan forskere og andre skal behandle urbefolkninger, og hvordan vi kan skaffe tilveie kunnskap uten å utnytte dem.

Yanomami-folket ble vurdert som genetisk interessant fordi de har vært «ubesudlet» av gener utenfra, og kulturelt interessante fordi de har hatt en «uberørt» kultur. Neel og Chagnon gjorde sin forskning på 60-tallet. Siden den tid har Yanomami-indianerne tiltrukket seg forskere fra hele verden som vil studere deres samfunn, noe som igjen har medvirket til at de nå er langt mindre uberørt.