Professor Werner Bezwoda ved Witwatersrand-universitetet i Sør-Afrika arbeidet med å påvise effekt på brystkreftpasienter av en behandling med høydose kjemoterapeutika med autolog (fra samme individ) stamcellestøtte (HMAS). Behandlingsmetoden gikk i korthet ut på at det først ble gitt ekstremt høye doser med cellegift. Cellegiften skal ødelegge kreftcellene, men ved så høye doser av cellegift blir også benmargen ødelagt. Pasientene fikk da tilførsel av ny benmarg ved transplantasjon. Behandlingen var så hard at immunforsvaret ble brutt helt ned, og pasientene måtte leve i isolat i flere uker. Behandlingen ble brukt på kvinner med langt fremskreden brystkreft, dvs. at kreften måtte ha spredt seg til minst ti lymfeknuter.

Både på konferansen til den amerikanske foreningen for klinisk onkologi (kreftforskning), ASCO og på den europeiske kreftkonferansen la Bezwoda i 1999 fram resultater som viste at flere overlevde ved høydosebehandling enn ved det beste av standardbehandling. På ASCO-konferansen ble det presentert fire ulike paper om dette temaet, men bare Bezwodas studie viste bedre overlevelse. Dette var oppsiktsvekkende nyheter for de svært mange forskerne fra hele verden som deltok på konferansen. Men én svale gjør ingen sommer, og reproduserbarhet av funn er grunnleggende i forskning. En amerikansk forskergruppe begynte å gå Bezwodas forskning etter i sømmene for å se om funnene stemte og ønsket innsyn i Bezwodas arkiver.

Ved gjennomgangen av Bezwodas studier viste det seg at han for det første ikke hadde belegg for det han påsto. Det han presenterte på ASCO-konferansen, var ikke resultater man kunne tolke ut fra den forskningen han hadde gjennomført. Tvert i mot tydet det på at overlevelsen var mindre ved denne type behandling. Funnene var også usikre fordi det var umulig å oppdrive journalene til de pasientene som angivelig skulle ha deltatt i studien. De journalene som var tilgjengelige, var også delvis ufullstendige. I tillegg viste det seg at behandling og inklusjonskriterier for å delta i studien var forskjelling i forhold til det som ble presentert på konferansene. Alt tydet på at Bezwoda ikke bare manglet belegg for sine påstander, men direkte diktet opp et ønskelig resultat. I tillegg var samtykke fra de deltakende kvinnene ikke skikkelig dokumentert.

Forskerne som gikk gjennom studien, slo straks alarm til Universitetet i Witwatersrand, som satt i gang full etterforskning av svindelen. 30. januar 2000 kom Werner Bezwoda med en offentlig uttalelse hvor han skrev at han var inneforstått med at han hadde brutt med vitenskapelig ærlighet og integritet. Han erkjente at han hadde begått alvorlige feil og tok det fulle og hele personlige ansvar. Falskneriet var gjort i et tåpelig forsøk på å pynte på resultatene for å gjøre dem mer akseptable for tilhørerne, innrømmet han.

I februar 2000 ble han suspendert fra stillingen sin som leder for avdelingen for hematologi og onkologi ved universitetet i Witwatersrand, og i mars ble han oppsagt med umiddelbar virkning.

I 1995 hadde Bezwoda publisert en artikkel med lignede funn i Journal of Clinical Oncology. Avsløringen i 2000 førte til at forskere også var skeptiske til denne studien. 1995-studien ble derfor gjennomgått med samme nedslående resultat, og for første gang i bladets historie måtte det trekke tilbake en artikkel som hadde vært publisert. Dette var svært alvorlig, da det er strenge krav til å få vitenskapelige artikler publisert. Artiklene skal først godkjennes av andre forskere, som skal kontrollere at studiene er forsvarlig og korrekt gjennomført.

Når en studie er publisert som vitenskapelig artikkel, kan den få stor betydning for videre forskning og behandling verden over. Hvor mange kreftsyke kvinner som fikk et siste desperat håp om å leve litt lenger med denne type behandling, vites ikke. De døende kvinnene tilbrakte kanskje sine siste uker i alene i isolat fordi de ville delta i denne type behandling.

Forskning er internasjonal, og Berzwodas studie hadde også innvirkning på diskusjonen rundt denne type behandling i Norge i årene 1996-97. Høydosebehandling ble også forsøkt på norske kvinner.

Les om kritikken av Bezwodas studie i The Lancet:
High-dose chemotherapy for high-risk primary breast cancer: an on-site review of the Bezwoda study, 18. mars 2000 www.thelancet.com