De som overlevde, ble testet på hvordan de kunne varmes opp igjen. I etterkrigstiden har disse forsøkene vært omstridt, både med hensyn til bruk av resultatene og den egentlige verdien av dem. Bruken av resultatene er et stort etisk dilemma; hvordan skal man forholde seg til forskning som er utført på et slikt vis? Hvis kunnskapen er verdifull, skal man da overse den?

Bakgrunn

Tyske bombefly ble skutt ned, og piloter havnet i havet. Den tyske marinen hadde også tap ved at skip ble senket, og mannskapet ble liggende i den kalde Nordsjøen. Hvor lenge kunne et menneske overleve i kaldt vann, og hva var den beste måten å varme opp forulykkede på? Den medisinske kunnskapen på dette området var usikker. Dette var utgangspunktet for de grusomme eksperimentene med nedkjøling og oppvarming, som ble utført i den tyske konsentrasjonsleieren Dachau fra august 1942 til juni 1943.

Døden som følge

Fangene, som eksperimentene ble utført på, var menn av ulik nasjonalitet. De ble fortalt at hvis de deltok i eksperimentene, ville de få en redusert straff eller bli løslatt. Slik gikk det dessverre ikke; alle fikk en smertefull død.

Med eller uten klær ble forsøkspersonene senket ned i beholdere med isvann. Ulike varianter av flygeruniform, med og uten hjelm og flytevest, ble testet ut for å se hvordan dette påvirket overlevelsestiden. Etter svært kort tid fikk forsøkspersonene voldsomme skjelvinger på grunn av kulden. Noen var bedøvet, mens andre var ved bevissthet. Mens de oppholdt seg i vannet, ble det tatt ulike prøver av dem, og det ble observert hvordan oppholdet i vannet forløp.

Fangene ble holdt i vannet i flere timer; inntil kroppstemperaturen lå på omtrent 27 C. Smertene ble etter hvert uutholdelige, og alle fangene ble bevisstløse i det de var i ferd med å fryse i hjel.

Kastet i kokende vann


Deretter ble det utprøvd ulike metoder for å få liv i dem, men mange var naturligvis allerede døde etter oppholdet i vannet. I alt sju varianter av gjenoppvarming/gjenoppliving ble forsøkt, blant annet ble noen av forsøkspersonene kastet i kokende vann. Andre fikk varme bad, glødelamper og ble testet om de reagerte på tilsnakk. Mye av materialet fra disse eksperimentene ble ødelagt da tyskerne tapte krigen. Derfor er det usikre tall på hvor mange som mistet livet på grunn av nedkjølingseksperimentene. Trolig kan det være snakk om opp til ett par hundre.

Resultatene fra denne torturforskningen viste at de fleste døde når kroppstemperaturen kom ned i 24-25 C. Fangene døde som regel mellom en time og en time halvannen etter at de ble senket i det kalde vannet. Hvorvidt fangene var påkledde eller ikke, hadde stor betydning for hvor lenge de kunne oppholde seg i vannet. De nakne døde etter halvannen time, mens de påkledde kunne overleve opp til 7 timer, i følge The Dachau Comprehensive Report, gjengitt i en artikkel av Berger i The New England Journal of Medicine. Nazilegene fant også ut at selv når personene ble tatt ut av det kalde vannet, falt kroppstemperaturen i ytterligere 10-20 minutter.

Berger er av dem som har stilt seg tvilende til nytten av disse eksperimentene. Han mener at eksperimentene var for tilfeldige, det ble ikke tatt hensyn til en rekke viktige faktorer ved overlevelse, som når forsøkspersonene sist hadde spist, hvor gamle de var og hvordan den generelle helsetilstanden var.

Etisk hodepine


Lenge ble disse hypotermieksperimentene [hypotermi: medisinsk uttrykk for generell nedkjøling av kroppen til temperaturer under 35 C] ansett som grunnleggende for behandling av nedkjølte pasienter. Dette har medført en etisk hodepine; hvordan skal man forholde seg til forskning som har fremkommet på særdeles uetisk vis? Hvis man overser den, vil andre pasienter få dårligere behandling enn om forskningen ble tatt i betraktning. På den annen side, kan bruk av denne forskningen være med på å legetimere uetisk forskning? Dette vil være et uløselig dilemma. Viser derimot hypotermiforskningen i Dachau seg å være av dårlig vitenskapelig kvalitet og dermed verdiløs, er dilemmaet løst.

Les mer:
Berger, Robert L, «Nazi Science – The Dachau Hypothermia Experiments» i The New England Journal of Medicine, vol. 322, ss 1435-1440, Mai 1990

Harward Law School Library har gjort svært mange av dokumentene fra rettsoppgjøret tilgjengelig på nettet.