Han ble i 1880 fradømt sin stilling ved Pleiestiftelsen for spedalske i Bergen etter å ha innlemmet en pasient i sin forskning uten pasientens godkjennelse. Armauer Hansen oppdaget i hudknutene til de spedalske et mikroskopisk stavformet legeme. Han ble etter hvert overbevist om dette legemet forårsaket sykdommen. Han forsøkte å dyrke disse bakteriene i labora- toriet for å overføre dem på dyr, uten at dyrene utviklet spedalskhet. Andre forskere hadde tidligere forsøkt å pode spedalskhet på seg selv uten at de utviklet tegn til sykdom.

Leprabasill i øyet


Det fantes to typer spedalskhet; en glatt og en knutete form. Armauer Hansen ville utføre et forsøk for å vise at personer med den ene typen spedalskhet kunne smittes av en annen type. Han tilkalte en av pasientene som var innlagt på pleiestiftelsen til sitt kontor, og stakk henne uten forvarsel i øyet med en nål som like før hadde vært stukket i en annen pasients spedalske hudknuter. Kvinnen som ble utsatt for dette, Kari Nielsdatter Spidsøen, hadde den glatte formen for spedalskhet.

Det ble oppstyr på Pleiestiftelsen på grunn av dette. Det hadde vært flere vitner til stede på kontoret hans denne dagen, og disse ble også stevnet i retten. Retten fant Armauer Hansen skyldig i brudd på Criminalloven.

I dommen fra 1880 heter det blant annet:

"Retten finder derimot at Tiltalte, hvor meget der end efter det Anførte kan tale til Undskyldning for hans Handlemaade fra et lægevidenskabeligt Synspunct, ved den af ham brukte Fremgangsmaade saaledes som den af ham med fuldkommen Aabehed er erkjent, med Overlæg har benyttet sin Stilling ligeoverfor 1ste Vidne til at paaføre hende en Legemslidelse, som han selv erkjenner at han ikke kunde gaa ud fra, at hun vilde have samtykket i at underkaste sig, hvis han paa Forhaand havde gjort hende bekjent dermed."

Dom uten konsekvens


Dommen gikk ikke upåaktet hen i vitenskapelige kretser og ble også kritisert. Men dommen understreker at selv berømte forskere plikter å følge et lands lover og at alle samfunnsborgere har krav på beskyttelse mot overgrep fra mektige personer.

Armauer Hansen var, ved siden av sin stilling ved Pleiestiftelsen for spedalske, også overlege for den spedalske sykdommen i Norge. Denne stillingen beholdt han til sin død. Det er lite som tyder på at dommen fikk noen særlig betydning for hans videre karriere.

Kvinnen som ble utsatt for forsøket utviklet ikke den andre typen spedalskhet. Det skulle flere år før Armauer Hansen greide å bevise sammenhengen. Armauer Hansens oppdagelse av at spedalskhet sannsynligvis var en smittsom infeksjons-sykdom forårsaket av en bakterie, fikk raskt konsekvenser i Norge. Det kom egne lover om spedalskhet. Det ble blant annet forbudt for spedalske å gå på legd. Interneringen av de syke førte til at sykdommen gikk raskt tilbake i Norge og ble etter hvert utryddet her i landet.

Fakta


Gerhard Armauer Hansen (1841 – 1912) var og er et lysende navn både på den norske og den internasjonale medisinske stjernehimmel. Flere norske byer har en gate kalt opp etter ham. Bergenseren var den første som fant en sammenheng mellom en bakterie og en kronisk sykdom. Han oppdaget lebrabasillen og påviste at denne bakterien forårsaket spedalsk- het. En sykdom som opp gjennom århundrene hadde vansiret og forkrøplet millioner av mennesker over hele kloden. Spedalskhet var smittsomt, ikke arvelig. Denne oppdagelsen var banebrytende med hensyn til hvordan spedalskhet skulle bekjempes.