Hopp til innhold

Meny

Alle ledere

  • Er forskningen fri når den patenteres?

    «Kreftforsker: - Jeg kan ikke si hva vi har funnet». Slik lyder tittelen på en fersk NRK-artikkel om funn fra forskningsfartøyet til UiT Norges Arktiske Universitet. Råstoff fra havet har blitt analysert, og i en slektning til brennmaneten har...

  • Vi må hamsterhjulet til livs

    «En periode feiret vi en akseptert artikkel i gruppen med en vin til lunsj. Det måtte vi gi oss med», skriver Dag O. Hessen i boka si Sannhet til salgs – Et forsvar for den frie forskningen. «Vi var rett og slett for produktive på publiseringsfron...

  • Etikken er ikke en strek. Den er et rom.

    I løpet av 2000-tallet har det skjedd en juridifisering av forskningsetikk. Den første forskningsetikkloven kom i 2006, og en ny sådan trådte i kraft tidligere i år. I 2009 kom helseforskningsloven som lovfestet krav om forhåndsgodkjenning av...

  • Det er en jungel – og myndighetene sitter og nistirrer på en av palmene

    For den som lurer på hvor det er bra å publisere en vitenskapelig artikkel, eller hvor det ikke er så lurt å publisere, finnes et bredt utvalg av lister. En av de mest kontroversielle, Beall's list, satte problemet med useriøse aktører på dagsorde...

  • Forskning i grenseland

    Forskere og data krysser i økende grad landegrenser. En viktig utfordring er å passe på at de etiske grensene ikke overskrides samtidig.

  • Leder: Akademisk rundvask

    Det er på tide å riste tepper og hente fram både grønnsåpe og lut i de vitenskapelige kriker og kroker.

  • Leder: Fra papir til praksis med andakt og debatt

    I Norge har vi både lovverk og etiske retningslinjer som skal fremme god og forsvarlig forskning. Nå oppdateres noen av de viktigste retningslinjene, og samtidig får nye områder egne retningslinjer. Men har de noen effekt når det ikke henger et ri...

  • Forskning på liv og død

    Andre verdenskrig la grunnlaget for en av de viktigste forskningsetiske prinsippene i dag: Et fritt og informert samtykke. Datidens hendelser kan virke fjernt for oss, men ferske hendelser understreker samtykkets betydning.

  • Råtne epler og pærer

    I 2006 fikk forsknings-Norge et solid støkk: Den anerkjente kreftforskeren Jon Sudbø hadde diktet opp pasienter og fabrikkert resultater som tydet på at vanlige smertestillende tabletter kunne være livsfarlig. Dette er fortsatt det eneste tilfelle...

  • Leder: Samfunnsansvar i bevegelse

    I april 2009 mister 309 mennesker livet da byen L'Aquila i Italia rammes av et jordskjelv. Hendelsene i etterkant ryster omverdenen minst like kraftig og setter forskernes samfunnsansvar på dagsorden.

  • Hemmeligheter i offentlighetens tid

    Da jeg var tenåring, var dagboken med mine hemmeligheter av ymse slag gjemt bort så godt det lot seg gjøre på rommet mitt. Jeg ville ikke at noen skulle snoke i den og fortelle andre om mine betroelser.

  • Leder: Tellekanter og juksefanter

    Det er ikke lenger greit å forske for skrivebordsskuffen. Resultatene skal ut! 

  • Endring

    I alle endringer ligger det muligheter. Noen setter pris på endring, andre vil at alt skal være som før. Selv er jeg en av dem som liker den forandringen som skjer gjennom årstidene. Akkurat nå er vi inne i de månedene som gir lite dagslys, men me...

  • Medisin, medisin, medisin med det samme

    Disse linjene er hentet fra en sang som vi kunne høre ganske så ofte på radioen på seksti og syttitallet. Det var en oversettelse fra sangen Jämtgubben, skrevet og sunget av Thore Skogman. Han var en svensk trubadur som ofte var å høre i Norge også.

  • Forskningsetikk – på ramme alvor

    Vi har gitt magasinet Forskningsetikk navn etter hva det handler om. I dette nummeret tar vi oss selv helt bokstavelig og har laget en fyldig reportasje om forskningsetikk i Norden.

  • Nytt av året

    Nytt år og nye muligheter er det noe som heter. Vi er allerede kommet langt ut i 2014, men nr. 1 av Forskningsetikk kan allikevel presentere en del nytt.

  • Barn

    Det nærmer seg jul og de aller fleste av oss kommer til å se skinnende barneøyne – enten hos egne barn, barnebarn eller barn hos venner. Vi forbinder julen med glade barn. Men ikke alle barn er glade.

  • Tid for god bok

    Høsttid er årstid for innetid. da velger mange å sette seg i godstolen med bok og kanskje en kopp kaffe. Er man heldig, har man også peis med bjerkeved og sprakende ild. Bøker om forskning - krim eller fag - kan være akkurat det du velger å lese.

  • Brasil–Norge

    Nei, det gjelder ikke fotballkamp denne gangen. Vi snakker om en helt annen kamp, det gjelder faktisk ikke å vinne, men å lære.

  • Nytt på Nytt

    Neida, dette er ingen reklame for ukens populære fredagsprogram på NRK 1. Ordene er mer et uttrykk for at det har skjedd nye ting med De nasjonale forskningsetiske komiteer.

  • Hva gjør man med den farlige forskningen?

    For snaut et år siden ble to artikler sendt til de vitenskapelige tidsskriftene Science og Nature. Artiklene hadde et innhold som gjorde at tidsskriftene vurderte dem som «for farlige» å publisere. To ulike forskergrupper, en i Nederland og en i...

  • Ny leserundersøkelse!

    Forskningsetiske komiteer er utgiver av bladet Forskningsetikk som redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Fagpressen. Vi ønsker stadig å forbedre bladet og gjorde i den sammenheng en leserundersøkelse før sommeren.

  • Bioteknologi

    UTVIKLINGEN INNENFOR GENFORSKNINGEN har vært rivende de siste årene. I disse dager kommer boken Mine vidunderlige gener på norsk. Boken er skrevet av den danske journalisten og forfatteren Lone Frank, som gir en personlig og reflektert beretning o...

  • En sårbar natur

    Denne gangen framstår Forskningsetikk som et temanummer om Svalbard. Vi ønsker å vise noen etiske dilemma som kommer til uttrykk, blant annet gjennom økt forskningsaktivitet.

  • 22. juli

    Denne datoen sitter som spikret i folks bevissthet. Spørsmålet: «Hvor var du da det smalt?» har vært viktigere spørsmål enn: «Hvordan hadde du det i ferien?»

  • Arv og miljø - igjen

    Neida, vi skal ikke starte en ny Eia - debatt. Men raskt kan ny forskning fra USA skape lignende bølger – debatten går allerede ”overthere”.

  • (Kinki)g vitenskap

    ”TA ET UBEFRUKTET ELEFANTEGG. Fjern arvemassen fra cellekjernen og skift den ut med cellekjernen fra en frossen mammut. Legg deretter egget tilbake i elefanten og vent.”

  • Jubelåret ebber ut, men ikke forskningsetikken

    ET HELT ÅR har Forskningsetiske komiteer feiret seg selv og tjue år. Men ikke med store interne selskap, gavedryss og festtaler. Nei, komiteene valgte en annen strategi. Nå skulle andre få gaver, alle landets universitet skulle være mottakere....

  • "Vi vil leve lenge vi - eller vil vi det?"

    DET HAR TATT BORTIMOT 10 ÅR – men nå er det alvor. Epigenetikken* er blitt det store nye forskningsfeltet som kan forebygge alvorlig sykdom og kanskje også påvirke vår livslengde.

  • Brave new world?

    NÅ ER MULIGHETEN KOMMET, i hvert fall i USA. Hver og en kan få testet ut hvilke sykdommer de er disponert for, og hvilke medisiner som er best for dem i forskjellige situasjoner.

  • Jubilanten - en erfaren ungdom

    20 ÅR GAMMEL – den alderen beskriver en ungdom klar for livets store utfordringer, vil vi normalt si. Men det er trolig et feil bilde når vi snakker om forskningsetikken i Norge.

  • En glad gris

    Nylig leste jeg en artikkel i den danske Weekendavisen. Den handlet om at forskere nå tenker å forandre grisene istedenfor å prøve å forbedre leveforholdene for landbruksdyra.

  • Klikk her

    Det er ganske skremmende hva et lite klikk på datamaskinen kan føre til.

  • Ut å gå

    UT Å GÅ – det er som å høre foreldre til sitt unge avkom eller Fabian Stang i sine første dager som ordfører i Oslo.

  • Vår, fusk og fanteri

    Redaktøren av Forskningsetikk har ordet

  • Redaktøren har ordet

    En professor i journalistikk og massekommunikasjon ved University of Minnesota, Mark Pedelty, har gjort seg noen tanker om dagens kultur innen akademia.

  • Et placebo på såret

    Ordet placebo betyr direkte oversatt ”narremedisin”. Innenfor medisinsk forskning er det knytte mange etiske dilemma til hvordan placebo blir brukt, ikke brukt – særlig i forhold til legemiddelutprøving. Det skriver vi om i dette nummeret.

  • Fra bio til xeno

    Det er ikke uten grunn at redaktørens hjørne denne gangen handler om bioteknologi og forskning. Hele Norge ble informert om endringene i bioteknologiloven da helseminister Sylvia Brustad hadde pressekonferanse om dette 27. januar i år.

  • Etikk i vinden

    I skrivende stund blåser det storm i finansmarkedet i USA. Det er ikke det jeg skal skrive om. Men bare noen dager før bankkonkursen sto det en artikkel i Science som diskuterte inflasjonen i ulike etikk-begrep.

  • Når de døde vågner

    Redaktøren av bladet Forskningsetikk har ordet

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.